Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

onsdag 23. oktober 2013

Morgenstemning

I dag har en kjær venninne bursdag. Jeg orker ikke telle etter hvor gammel hun blir, jeg vet bare at hun er yngre enn meg og at jeg holdt tale da hun ble førti. Alderen tynger meg, men den ser ikke ut til å gjøre noe med henne.

Facebook gjør det jo lett å huske venners bursdager, men hennes hadde jeg husket likevel. Selvsagt. Det står jo i kalenderen min, og uten å se på den hadde jeg likevel truffet nokså bra.

Jeg skrev inn en gratulasjon på veggen hennes og ble så inspirert at jeg begynte å synge. Klokken var ti på syv - om morgenen, ja - og siden jeg ikke hadde sagt noe siden i går kveld, og siden jeg har en sangstemme som alltid ligger under eller over alle andre som synger, hørte til og med jeg at "Hurra for deg som fyller ditt år" på fullt volum, ikke var en myk start på morgenen for noen.

Yngstemann ropte "Jeg skal ikke stå opp før om TI MINUTTER!" og bikkja (som alltid ligger tett inntil meg når jeg sitter og skriver) jogget lett under bordet. Nå ligger han med et usikkert blikk, og jeg forstår det, for sist jeg sang, var det klørne hans som skulle klippes.

*

"So ro, lille mann, nå skal barnet sove," messet jeg med bikkja på fanget. Jeg satt på badegulvet og hadde ham mer eller mindre liggende på fanget mitt og magen min. Han med magen opp. En risikofylt stilling for en sårbar, liten hund når noen har en kloklipper i hånden.

Han prøvde å vri seg ut av grepet mitt. "Alle barn i alle land, ligger nå og sover," påsto jeg med litt høyere stemme. Han virket ikke overbevist.

"SO RO, LETT PÅ TÅ! SOV MIN VESLE ... FOLE?" sang jeg og lurte på hvor den hesten kom inn, før jeg kom på at det var "pode" jeg skulle ha sunget. Derfor tok jeg verset igjen, men litt mer harmoni denne gang, for jeg merket at bikkjeskinnet lå som en spent streng.

"So, ro, lett på tå, sov min vesle pode," hvisket jeg ham inn i øret, men da fikk han panikk, og mens jeg og han hadde en ujevn brytekamp på badegulvet, skrek jeg "REVEN SOVER OGSÅ NÅ MED HALEN UNDER HODET!".

*

Etter å ha tapt det første slaget om kloklippingen så jeg ham inn i øynene og sa "Du kommer ikke ut herfra, din mark. Du er for kort til å nå opp til dørhåndtaket. De klørne dine skal klippes om det så er det siste jeg gjør. LEGG DEG NED! NÅ!"

"Bare du ikke synger igjen," sa øynene hans.




Traumatisert hund

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar