Livet som byråkrat

I dag har Norge fått ny regjering og vi i Forsvarsdepartementet har fått ny sjef. Vi er byråkrater, vi heier på den til en hver tid sittende ministeren. Noen synes det er rart.

"Kongen er død, leve kongen," sier vi. Men vi mener ikke bokstavelig at kongen er død. Anne-Grete Strøm-Erichsen er høyst levende, faktisk en av de mer sprudlende damene jeg kjenner. Hun er tvers igjennom et godt menneske, og dem er det ikke mange av, men jeg tror kanskje vi har fått en som er like tøff, ærlig og sympatisk. Vår nye statsråd kan være trygg på at vi vil heie henne frem akkurat slik vi gjorde med henne som gikk av for noen timer siden.

*

Byråkratiet er et merkelig dyr. Vi er en organisme som både har integritet og har som vårt fremste mål å få statsråden til å skinne. Så hvordan gjør vi det?

Det er ikke noe hokuspokus: Vi er rådgivere. Vi vet at våre råd ikke alltid blir fulgt, og det lever vi stort sett godt med så lenge vi vet at vi har gjort så godt vi kunne.

Hvis vi skulle dumpe borti en sak som vi er gnistrende uenige i eller som vi vet at vi kan ha personlige relasjoner til, så rekker vi opp hånden og sier til sjefen vår at "du jeg er nok innhabil i denne saken, så den må en annen ta seg av, og vær så snill og ikke send meg mailer eller annen informasjon jeg ikke skal ha når det gjelder akkurat dette". Og da sier sjefen at "det var jammen fint at du sa i fra om det, for ingen må sette spørsmålstegn ved selveste departementets behandling av denne saken".

*

Det er kjempegøy å jobbe i et departement, så det jeg skriver nå, kan du anse som en slags rekrutteringskampanje, eller bare et informasjonsskriv som sier at jeg både er glad i og stolt av jobben min.

Hvis du er litt over middels interessert i nyhetssendinger eller avisskriverier, så MÅ du jo være enig med meg i at en jobb i et departement er noe i nærheten av toppen av lykke. Tenk deg en nyhetssending uten politikk? Da ville det jo bare blitt bilbomber og ran igjen! Men hei! Jammen er ikke bilbomber og ran også noe som kan handle om politikk. Politikk er i alt.

Nevn et område eller et tema, så skal jeg si hvilket departement det hører inn under. Eller forresten, nå begynte jeg å tenke på eksempler og da kom jeg på været. Siden det er Gud som styrer med slikt, er det kanskje det nye superdepartementet som er ledet av Jan Tore Sanner. Været er jo stort sett et lokalt, og dermed kommunalt, anliggende.

*

En annen ting som kjennetegner oss byråkrater, er at vi ikke så lett blir starstruck. Vi er litt blaserte. Når man har vært på reise i 24 timer med sjefen for landets militærmakt, er det liksom ingen grunn til å famle etter ordene og rødme når man hilser. Etter litt tid blant dem som stadig er på TV, forstår man at de ikke er så ulike alle oss andre. Forskjellen er at de sitter ved Kongens bord hver fredag, og da forventes det en viss verdighet både av dem og av oss som jobber for dem.

Derfor kler vi oss pent når vi skal på jobb, vi håndhilser, ser hverandre inn i øynene, respekterer andre avdelingers meninger (selv om vi er uenige innimellom) vi ler mye, men vi roper og skriker veldig lite.

Siden det er the Global Dignity Day i dag, tenkte jeg bare å nevne det. Vi i byråkratiet prøver imidlertid så godt vi kan å holde på verdigheten hver eneste dag.