Dette sinnsvake bråket passer dårlig i dag. Jeg har muldvarp-looken, og det betyr at jeg har over middels hodepine.
 |
| Det denne lille muldvarpen har på hodet er ikke en hatt, det vet alle som har lest den oppbyggelige barneboken "Den lille muldvarpen som lurte på hvem som hadde bæsjet på hodet hans". |
Hodepinen ligger akkurat på det knekkpunktet som på den ene siden sier "legg meg på en myk pute og stryk meg over håret" og på den andre siden sier "hvis du lager så mye som en lyd kommer jeg til å grave ut øynene dine med en sløv skje mens jeg hyler inn i det hullet der øret ditt engang var".
*
Det er mange teorier rundt årsaken til min hodepine. Min mann har den enkleste: "Det sitter i hodet på deg!". Man kan jo ikke høre den pinlige lyden av at man åpner en allerede åpen dør, så det er sikkert derfor han gjentar det hver gang han ser de smale øynene mine.
 |
| "Det sitter i hodet på deg!" Nei, vel? |
Jeg antar (eller håper) at han mener at hodet mitt er fullt av avanserte tanker, og at jeg dermed er litt tynget. Det er derfor jeg aldri har påpekt det åpenbare. Jeg vil jo helst at han skal fortsette å tro at det er noe der inne. Noe annet enn tanker om snop og sko.
"Du må slappe av!" sier han. "Hadde jeg greid det, hadde jeg gjort det!" svarer jeg og presser skuldrene ned med hendene. Men man kan jo ikke gå rundt sånn. Det blir man i alle fall sliten av.
Hver gang han ber meg slappe av, blir jeg bittelittegranne mer anspent. Jeg tar det som kritikk, nemlig, og jeg liker ikke kritikk. Ingen gjør jo det. Hvis du liker å bli kritisert, er du sykere i hodet enn meg. Ferdig snakka.
*
Nå tar jeg med meg en skje og går en tur. Djevelen kommer til å angre at han kødda med nabolaget mitt.
Byssan-fucking-lull.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar