Denne uken har jeg pressevakt. På hjemmebane betyr det at jeg er enda mer fritatt for huslige plikter enn jeg er til vanlig. Noen mener at det ikke er mulig, men ham om det.
En av oppgavene for en pressevakt, er å se nyheter, og jeg rakk 18.30-sendingen med fire minutter. Det sier seg selv at man ikke kan handle mat på fire minutter, så min mann tuslet over veien til matbutikken, og etter hva jeg fikk med meg, blir det biff i kveld. Han må nesten få velge menyen, det er tross alt han som skal lage maten.
Da han kom tilbake fra Meny, kunne jeg informere ham om at bikkja trengte lufting. Jeg antar at det var minnene fra forrige uke (der resultatet var at vi måtte
kaste det spesialtilpassede teppet under spisebordet) som gjorde at han ikke nølte med å ta dyret med ut.
Mens alt dette hendte satt jeg klistret til skjermen. Jeg fikk med meg hvert eneste ord, takket være en enorm konsentrasjon og jevn strøm av lakriskuler med hvit sjokolade. Man må ha energi for å holde seg på topp fra klokken halv seks om morgenen, og jeg hadde tross alt ikke spist mer enn to pærer (ikke start dagen med det, forresten) og litt cottage cheese med rødbeter (min faste lunsjmeny).
Mann og hund kom tilbake fra tur, og i det min mann gikk forbi meg for å rydde matvarene inn i kjøleskapet, sa han: "Jeg har kjøpt Belgiske trøfler."
Og så kikket han på meg (som akkurat da liknet på søsteren til Snipp og Snapp) og la til "Til dessert. IKKE til å spise før middag."
Hvis jeg ikke hadde hadde hatt munnen full av lakris, hadde jeg bedt ham passe sine egne saker, men jeg klarte i det minste å få ham til å forstå at han ikke måtte forstyrre det viktige arbeidet mitt.
 |
| Dagens første |
 |
| Dagens andre |
 |
| Dagens trettende. Ok, da. Det var den femtende. |
 |
| Tre igjen |
 |
| To igjen |
 |
| Én igjen |
 |
| Ingen igjen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar