Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 25. november 2017

Hva min mann får til jul

Det er enkelt å finne på julegaver til min mann. Det vanskelige er å få ham til å forstå at han ønsker seg det jeg kommer til å gi ham.

Han er mannen som mener han har alt. I alle fall nå - etter at han kjøpte seg en Corvette i sommer. Det han ikke har, definerer han som "ting jeg ikke trenger". Vi to ser svært forskjellig på verden. Jeg fornyer (forlenger) ønskelisten min hver gang jeg har sett gjennom Instagram-feeden min, han har ikke hatt en ønskeliste så lenge jeg har kjent ham. Hvis man da ser bort fra bilene han har siklet på - og kjøpt.

Denne julen kommer han kanskje til å få sokker, vinterfrakk, skjorter, PT-timer, verktøy, nye sko og/eller nye briller.

*

Én gang i året får jeg ham til å kaste alle sokkene sine. Det skjer omtrent seks måneder etter at jeg har bedt ham om det første gang. Jeg har ikke mange oppgaver i heimen, men de jeg har, gjør jeg veldig mye ut av. Som for eksempel bretting av sokkene hans.

Sokker fra Dressmann. Juhu!

Brettingen går veldig fint i et par måneder etter utskiftingen av sokkegarderoben, for da er alle sokkene like sorte. Etter hver vask begynner de imidlertid å bli gråere i et svært ulikt tempo, og uten sterkt sollys, er det umulig å se hvilke to sokker som er mest like.

- Hva ønsker du deg til jul? spurte jeg en kveld.

Som vanlig svarte han at han har alt han trenger, og det endte med at jeg ble sittende å liste opp alle mine ønsker.

*

Kvelden etter hadde jeg en strategi.

- Ønsker du deg nye sko? spurte jeg.

Det var noe av det dummeste han hadde hørt, for hvorfor skulle han ønske seg sko når han faktisk hadde sko?

Responsen hans var så idiotisk at jeg ble helt stum. Som kjent er det ingen grenser for hvor mange sko man kan ha, og heller ikke for hvor mange sko man trenger. Heldigvis.

*

Ny kveld, ny plan.

- Hva med en skjorte? Det trenger du vel? spurte jeg, for regelen for sko, gjelder også for klær. Det er ingen ting som heter "jeg har, derfor trenger jeg ikke".

Han gikk med på at han kanskje kunne motta en hvit skjorte, for den han hadde begynte å bli litt sliten - særlig under armene.

Vi kom opp i en diskusjon om det het "under armene" eller "under ermene", men jeg hadde i det minste fått ett ønske ut av ham.

*

Kvelden etter sa han selv at han ønsket seg en ekstra kul utgave av en Leatherman, men det synes jeg var et så teit ønske at jeg ba ham kjøpe det til seg selv.

*

- Hva med PT-timer? spurte jeg en kveld rett før vi skulle legge oss.

- Kanskje vi skulle begynne å trene litt styrke sammen? foreslo han, og da ble jeg ganske sur, for hvorfor mente han at jeg trenger det, liksom? Jeg var sur helt til jeg forsto at spørsmålet mitt til ham var minst lik fornærmende, men da jeg skulle si unnskyld hadde han sovnet, så jeg antar han ikke tok det like ille opp som jeg gjorde.

*

- Vinterfrakk? spurte jeg.

Han fnyste og gadd ikke engang å se opp fra Kindelen sin. Jeg vet hva han hadde sagt hvis han hadde ofret meg noen ord: "Jeg har frakk. Du kjøpte en forferdelig dyr frakk til meg for et par år siden."

Han er finansanalytiker, og jeg mistenker at han har en egen formel i excel bare for å nedskrive klær jeg kjøper til ham. Frakken jeg kjøpte var en vårfrakk, men sånne detaljer er helt bortkastet, mener han.

*

Dagen etter gikk jeg inn i noe som ble til over en ukes langt migreneanfall. Jeg skylder ikke på ham, altså. Så frustrerende er han ikke.

I dag løsnet skallebanken, og jeg subbet forbi ham i joggebukse og en formløs genser. Huden min er så gusten at jeg ser ut som alt håp er ute, og håret mitt er så fett at det gjør vondt i hodebunnen. Jeg planla å fortsette spørreleken vår da han så på meg og sa "Så pen du er!".

Det blir ikke nye briller på ham til jul.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar