IKEA: work it out

Jeg er varm tilhenger av bruk- og kast-mentaliteten. Og jeg mener oppriktig at mitt syn på verden ikke ligger så lang fra han der Gandhi (eller hvem det var) som mente at hvis man eide mer enn fem ting, så eide tingene deg.

Jeg har bare inflasjonsjustert utsagnet hans noe. Fem ting er jo temmelig urealistiske nå som de fleste har minst tre ting bare fra Apple.

Med unntak av klær og smykker, kaster jeg det jeg ikke bruker. Og jeg kjøper nye ting når jeg trenger det. (Her er det viktig å understreke at det er min definisjon av å trenge som legges til grunn.) Slik støtter jeg norsk økonomi og jeg synes situasjonen i Norge og Europa for øvrig viser at jeg har vært ganske god til å holde de økonomiske hjulene i gang her hjemme.

Vår yngste sønn er i tenårene og det er mulig vi ser et gryende ungdomsopprør mot deler av min filosofi. Han kjøper og bruker, men det er sjelden han kaster. Som de pragmatiske foreldrene vi er, bestemte vi at løsningen ikke er å storme inn med sorte plastposer og tvangskaste det vi mener han ikke har bruk for - løsningen vår (min) var heller å kjøpe mer lagringsplass. Planen er nå å bygge opp sengen hans slik at det blir plass til to kommoder under.

Han er svært negativ til hele ideen. For det første synes han at rommet hans er helt fint sånn det er nå, og for det andre frykter han å falle ned fra omtrent en meters høyde mens han sover. Da jeg fortalte ham at kommodene manglet 25 cetimeter på å være like dype som sengen hans, så han for seg at sengen vippet og at han trillet ned bak kommoden en mørk natt.

Den tanken synes jeg var så morsomt at jeg lo for meg selv helt til jeg hadde skrudd ferdig det første kommodeskroget.

Bruksanvisningens illustrasjon viste at man helst burde være to om jobben; Det ene bildet viste en uformelig stakkar med en hammer i hånden og en oppgitt mine, der han stirret ned på en haug med planker. Det bildet hadde et stort kryss over seg.

På det neste bildet kunne man se to uformelige luringer - den ene fremdeles med en hammer i hånden og den andre med en blyant bak øret. Begge smilte fornøyd, men haugen av planker var akkurat lik.

På bilde over informerte fyren jeg nå hadde gitt navnet Barbapappa at verktøyet jeg kom til å trenge var to typer skrujern og en hammer.

Etter å ha studert bildene en liten stund kom jeg frem til følgende:

1. Jeg trenger ingen luring med en blyant bak øret til å hjelpe meg med dette, men jeg må ha en hammer.
2. Den luringen jeg har (normalt kalt ektefelle eller "min kjære"), må få tak i en hammer til meg.

Luringen (min kjære) ble sendt ut for å kjøpe hammer og handle helgens forråd av mat samtidig. (Jeg er ganske lur, jeg også.)

Erfaringer fra dagens monteringsjobb er som følger:

1. Pakk opp eskene uten at små pappbiter fyker rundt i huset. Særlig hvis du har hund.
2. Bruk plaster på sårene du får når du skjærer deg på pappen fordi du ikke gidder å bruke en kniv til å åpne den med.
3. Fjern plast og isopor med en gang. Særlig hvis du har hund.
4. Ha verktøy og posen med skruer innen rekkevidde. Alltid. Særlig hvis du har hund.
5. Bruk pappen som underlag slik at gulvet ikke blir skadet.
6. Flytt deg rundt - ikke tro at du skal klare å skru i en skrue på andre siden av møbelet fra der du sitter.
7. Stol på bruksanvisningen og les hele én gang før du begynner.
8. Bann. Det er lov.
9. Ikke improviser. Hvis du tror du må improvisere, har du gjort noe galt. 
10. Lat som det er en treningsøkt - bruk pulsbelte.

I løpet av de to og en halv siste timene har jeg egenhendig montert to kommoder fra IKEA, og jeg har bare mistet 652 kalorier. 

Skuffende. Jeg tror jeg trenger en ny pulsklokke. Og siden pulsklokker ikke var oppfunnet på Gandhis tid, teller det ikke, og jeg er fremdeles i pakt med filosofien. IKEA er jo også et nyere fenomen, men jeg tror ikke jeg skal dit på en stund.

Birgitte

PS Prosjektet ble totalt mislykket. Sengen ble for høy, yngstemann synes det så grusomt stygt ut (han hadde rett og ja - han hadde sagt det hele tiden og vi burde ha hørt på ham) og alt ble reversert. Nå har vi en stk sliten og litt oppgitt ektemann, en pottesur tenåring (fordi vi har ødelagt en hel lørdag for ham) og to veldig pent brukte kommoder. Det er bare kommodene jeg vil bli kvitt.