Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

mandag 30. november 2015

Fridag nummer 1: Hvordan gjør man det?

"Hurra, jeg har fri!" tenkte jeg da min manns vekkeklokke gikk bananas på kjøkkenbenken klokken seks i dag morges. Ideen bak at den brølende, iltre greia skal ligge på kjøkkenbenken, og ikke ved sengen, er at han må stå opp for å slå den av, og teoretisk sett skal han våkne på veien. Praksis viser at teorien ikke alltid stemmer.

Etter omtrent fire minutter ba jeg ham til HÆLVETE å dra seg ut av soverommet om å slå den av slik at jeg kunne sove litt til.

*

En halvtime etter startet det samme bråket fra rommet til tenåringen. Han skal ikke opp før klokken syv, men for å våkne, har han alarmer på hvert femte minutt i omtrent en halvtime. Ulike alarmlyder for hver omgang, men alle har til felles at de ikke går an å sove til hvis man er over 20 år. Når man er 17, er det visst for en nattasang å regne.

"BUSSAN-FAENS-LULL!" hylte det inne på rommet hans, og jeg vurderte flere metoder (de fleste med en strafferamme på fire år eller mer) for å slippe bråket, men litt før syv virket det jammen som slappfisken hadde skjønt poenget. Du vet, det åpenbart underkommuniserte poenget med å stå opp slik at man rekker skolen.

*

Etter den hyggelige lyden av strykebrettet som tas opp og ned, bikkja som danser lykkelig på parketten før han skal ut og etter han har vært ute, litt skramling med kjøkkenting og to kraftige smell med ytterdøren, kjente jeg roen senke seg. Jeg var klar for å ha fri!

Dundynen var akkurat passe varm, luften på soverommet var akkurat passe kald og jeg var akkurat passe søvnig.

*

Rett før skillet mellom virkelighet og drømmer begynte å viskes ut, kjente jeg elleve kilo tibetansk terrier lande som en bombe på knærne mine. Etter landing var det et svare leven der det virket som han bygget rede.

At jeg lå i den sengen som han pleier å sove i mens vi er ute av huset, så han på som et mindre hinder. Han vrikket seg til og sparket bena mine bort mot kanten av sengen. Jeg var for trøtt til å diskutere.

*

Rett over veien for oss, bygges det nye leiligheter. Det er jo gjenbruk som er moderne nå, så bygget som tidigere huset Statoil Norges kontorer, skal nå bli leiligheter i luksusklassen. Foreløpig er bygget i fase "rive ned", og i tillegg til at det ser ut som et gjennomsnittlig bygg på Gazastripen, bråker det helt sinnsvakt.

Jeg har ikke vært plaget med det før i dag, ettersom jeg og bygningsarbeiderne har like arbeidstider.

*

Kort sagt: Jeg bestilte meg en frisørtime for å komme unna levenet og sto og skrapte på frisør-døren klokken 9.55.

Mens jeg satt i frisørstolen utredet jeg mulighetene for å bli hos den hyggelige frisørdamen resten av dagen, men jeg fant ingen formuleringer som ville virket normale.

1 Du, trenger du noen til å sope opp hår i dag? Jeg kan bidra!
2 Hvilken behandling tar lengst tid? Kan jeg ta to sånne? Tre, kanskje?
3 Jeg ser at det ikke er andre kunder her, vil du at jeg skal bli her og holde deg med selskap?
4 Kan jeg værsåsnill å få lov å sitte her resten av dagen? Jeg skal være helt stille, og jeg kan godt ha en pose over hodet.
5 Kan jeg låne toalettet? Til klokken seks?

Da jeg sto på fortauet, så jeg på kalenderen og fant ut at jeg hadde fire og en halv fridag igjen. Et øyeblikk vurderte jeg å dra på jobb uten å logge meg inn, men siden jeg har annonsert til alle som gadd å høre på at "nå skal det jammen bli godt med litt fri" så droppet jeg den ideen i frykt for å bli stemplet som arbeidsnarkoman. Der jeg jobber må man ha sikkerhetsklarering, og jeg vil helst ikke ha noen former for avhengighet å vise til i neste sikkerhetssamtale.

Fin bygning, ikke sant? Inni her jobber jeg når jeg ikke har fri. ( bildet er hentet fra regjeringen.no)

Å, som jeg savner kollegene mine!

Jeg sendte dem en sms: "Jeg savner dere. Savner dere meg?"



Kollega 1: Nei ...
Kollega 2: Du er syk i hodet.
Kollega 3: Jeg merker at du ikke er her, ja.
Kollega 4: Hæ? Er du ikke på jobb?

I morgen MÅ jeg få meg et liv.

Jeg dro til min manns kontor og lånte et skrivebord for å planlegge resten av uken.

4 kommentarer:

  1. Hmmm...tror faktisk du trenger noen dager fri jeg, men ikke nyt dem for mye. Da er det et slit å komme seg på jobb igjen. Og du, når ungdommen er flyttet ut av redet, kommer du til å savne vekkerklokken. God fri!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg savner dem begge. Den ene har flyttet ut og den andre ser jeg bare litt hver dag 😳😄

      Slett
  2. Jeg ler og ler, jeg må ta fri de dagene jentene er hos pappaen sin......

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg blir bedre og bedre på dette. Sitter snart på et fly til London 😄

      Slett