Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

tirsdag 1. desember 2015

Fridag nummer 2: Gardermoen

I går virret jeg rundt som en liten bie på en nyklippet fotballbane: Ingen jobb så langt øyet kunne se. Allerede klokken 11 hadde jeg konkludert med at det å ha fri var oppskrytt.

Om ikke annet beviste gårsdagen at jeg ikke må være så rask til å konkludere, for klokken åtte om kvelden hadde jeg booket meg et hotellrom i London og rett etter satt jeg med et referansenummer til et fly som går om en liten time.


To nye egenskaper til listen min, med andre ord.

På den negative siden: Tar for raske avgjørelser.
På den positive siden: Tar raske avgjørelser.

*

Det er viktig å holde oversikt over egenskapene sine, for når som helst kan man bli nødt til å snakke seg selv opp, og da er det tillitsvekkende hvis man også viser at man er bevisst sine minussider.

En annen minusside, er at jeg ikke kan fylle drivstoff på min egen bil.

Det vil si, jeg kan hvis jeg må, men det skjer alltid ett eller annet kødd, så jeg har lang erfaring i å overlate det til min kjære.

I går fylte jeg drivstoff på min egen bil for første gang, og jeg fikk den for snart et år siden. Resultatet ble et par ødelagte hansker, og en nesten-arrestasjon, men det siste skjedde ikke før i dag.

Pumpen jeg holdt i ble glattere og glattere, og da jeg var 700 kroner fattigere (men bilen var i det minste 700 kroner mer verdt) var jeg våt av diesel på begge hender. (Ja, for jeg måtte bruke to hender til å holde med, tenk. Ikke le. Jeg mistenker at jeg har en genfeil som gjør det umulig å bygge armmuskler.)

Det stinket diesel, men jeg har råd for det meste og håndsprit i vesken. Selv tre liter håndsprit hadde imidlertid ikke fjernet lukten, og for at jeg ikke skulle kaste opp i bilen, tok jeg på meg hanskene.

Jeg tok dem ikke på meg igjen før en times tid før jeg skulle gjennom sikkerhetskontrollen.

*

I sikkerhetskontrollen er det noe som heter "tilfeldig kontroll". Hvor tilfeldig det er, vet jeg ikke, for tilfeldigvis blir jeg alltid plukket ut. Heldigvis er det ikke lenger noen som tar på deg for å kjenne etter om du oppbevarer noe du ikke skulle oppbevart på kroppen - jeg er så innmari kilen, nemlig, og det er teit å fnise når en Securitas-vakt klapper deg nedover kroppen.

Utviklingen er rivende også på sikkerhetsområdet (og kanskje spesielt der) og nå stryker de bare en papirlapp over hendene dine for å finne ut om du er en fare for deg selv og andre.

*

Selvsagt pep det også muntert da jeg gikk gjennom metallscanneren denne gangen. "Fuck! Det var den London-turen!" tenkte jeg før jeg kom på at det ikke var det verste som kunne skje.

"Kan du holde frem hendene?" spurte damen i uniform.
"Slår den ut på diesel, for du skjønner jeg ..." sa jeg i det hun avbrøt og ba meg følge hennes enkle instruks en gang til.

Jeg skalv, og kunne muligens bare av den grunn bli deportert, men jeg gjorde som hun sa. Jeg gjør stort sett som jeg får beskjed om (ikke hør på han som sier noe annet).

Dagens andre lærdom er at diesel påført gjennom infiserte hansker ikke er nok til å bli nektet adgang til å dra på tur. Så nå vet du også det, men hold deg unna dieselsøl for sikkerhets skyld. Hanskene finner snart sin siste hvile i en søppeldunk, og jeg har minst én ting på shoppinglisten.

2 kommentarer:

  1. God reise og opphold i London. Plutselig er det mer enn nye hansker i handleposen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jaggu ble det ikke både støvletter og sko! 😄

      Slett