Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 26. desember 2015

Maktesløs

- Skål for konge og fedreland! sa min mann og hevet glasset.

- Skål for president og moderland, sa jeg opprørsk. Litt barnslig kanskje, men like fullt. Jeg har vært republikaner siden jeg kunne tegne en krone.

Vi startet en opphetet diskusjon om demokrati og konstitusjon. Jeg fikk så mye motstand fra mann og barn at bikkja begynte å bjeffe. Han er en enkel sjel, men han prøver i det minste å forsvare meg. Den naturlige lederen i denne familien. Jeg er riktignok ikke valgt, men her i landet arver vi jo posisjoner.

*

Det er nettopp dette med å arve en posisjon, en maktposisjon, som er mitt argument mot et kongedømme i Norge. De andre var verken enig i at vårt øverste embete skal velges eller at kongen og familien hans har makt.

- Hva er makt? spurte jeg min eldste sønn.

Siden jeg som eneveldig familiehersker ikke trengte å vente på svar, svarte jeg selv: Makt er å kunne påvirke noen til å endre standpunkt.

Siden mine motdebattanter ikke var mulig å rikke, kan vi allerede nå fastslå at jeg ikke har et fnugg av makt.

- Kongen er en stor del av nasjonalfølelsen vår, sa min sønn (som har flyttet til London).

- Ikke for meg! sa jeg trassig.

Bikkja begynte å klore meg for å få oppmerksomhet.

*

- Så hva er nasjonalfølelse for deg? spurte de.

Jeg ramset opp fjorder, fjell, flagget, demokrati og 17. mai (og kom på at jeg for bare noen dager siden argumenterte for å legge både julaften, 1. og 17. mai til nærmeste lørdag).

Serien "Forsvaret" sto på i bakgrunnen og det var naturlig å trekke soldaten inn i diskusjonen.

- Soldatene kjemper for Kongen! sa min mann (som har vært sersjant i Garden, mind you).

- Soldaten kjemper for soldaten ved siden av seg, sa jeg. For det har mine kolleger i uniform fortalt (nå har de riktignok ikke sagt at de ikke også kjemper for Kongen, men det jeg sa var ikke jug).

*

Vi forlot soldaten og gikk over til demokratiets rolle i at vi har et kongehus.

- Vi stemte jo for å ha en konge, argumenterte min mann og trodde han knuste argumentet mitt om at folket skal velge sine ledere.

- Det gjorde vi ikke, sa jeg. - Dere gjorde imidlertid det!

Bikkja begynte å ule.

*

Kvinnene fikk ikke stemmerett før kongen hadde regjert landet i åtte år, nemlig.

Det mente de andre at var fullstendig uvesentlig, for folkeflertallet ville helt sikkert fornye leiekontrakten på Slottet med de nåværende beboerne.

Jeg prøvde å forklare at jeg synes både Harald og kona så ut som skikkelige mennesker, men at vi måtte være litt mer prinsipielle når vi skal ta stilling til noe som er så viktig.

- Tenk om det steg et land opp av havet og dere skulle velge kongedømme eller presidentskap, sa jeg. - Ville dere virkelig valgt et kongedømme?

Nå krafset bikkjeskinnet meg på benet mens han bjeffet ut mandlene sine.

*

Dette geniale eksemplet var heller ikke nok til å minske motstanden. Nesten tvert imot, vil jeg si. For nå ble andre verdenskrig et vesentlig poeng for dem. De viste til at nasjonen samlet seg rundt kongen i eksil. Ikke en eneste president i verden ville samlet et land på samme måten, visstnok.

Jeg avfeide det om en hypotetisk problemstilling.

- Skulle vi liksom bare valgt en president nå? sa en av dem og pekte på hvor viktig det var med stabilitet og forutsigbarhet.

Selvsagt ikke. Mitt forslag er at kronprinsen får overta etter sin far når tiden er inne, men at vi allerede nå sier at dette er siste gang vi lar noen arve makta. (I slike tilfeller kan man ikke bruke "makten", kun "makta" passer når man skal snakke om revolusjon.)

Nå var det nesten ikke mulig å høre hva vi tenkte på grunn av intens bjeffing og høye ulveul.

Min mann tok fjernkontrollen og plutselig ble det stilt.

- Det blir ikke Downton Abbey i kveld, sa han. - Karate Kid går på Viasat 4.

Jeg ble rasende. Jeg har ventet på siste episode av den serien i måneder.

Da min sønn påpekte ironien i at jeg nesten fikk pustevansker fordi jeg ikke fikk se på en gjeng adelige, gikk det opp for meg at jeg kanskje måtte se den i opptak.



Jeg husket plutselig en samtale jeg hadde med en fransk kjæreste for veldig mange år siden:

- What is the word for dukes and lords and countes, spurte jeg som ikke husket det engelske ordet for adelig.

Han så lenge på meg og sa "Pricks?"

2 kommentarer:

  1. Datt innom deg via Fru Tunheim, og har nå sittet og humret for meg selv etter herlig lesing, med knall bra avslutning, takk skal du ha :)))

    SvarSlett