Kjære Henrik, kjære sistefødte

Kjære Henrik, min sistefødte,

I dag er du 18 år. Gratulerer til oss begge.

Tradisjonelt har jeg lagt ut et bilde med teksten "Da du ble født måtte mamma sy" når du eller broren din har bursdag, men i dag tenkte jeg å gå litt mer i detalj.

Nei, da.

Jeg er så stolt av deg! Du er virkelig en flott fyr som jeg både er glad i og liker. Visstnok trenger man ikke like barna sine, men det gjør jeg. Det beste jeg vet er å snakke med deg og broren din - og da mener jeg snakke med, ikke snakke til.

Det er altså ikke sånn at jeg nødvendigvis liker å si "rydd rommet ditt", "kan du gå ut med dyret?" eller "gidder du å legge i en 60-vask?".

Sånt er i klassen "snakke til".

"Snakke med" er når vi skravler, når du stiller spørsmål og lytter til svar, når jeg stiller spørsmål og du tar deg tid til å gi svar på mer enn et par setninger. Det liker jeg.

*

Vi kan ikke komme unna at du er på vei ut av en periode med mumling. Det har vært en del enstavelsesord - eller lyder - som har vært vanskelig å tolke. Sannsynligvis har mumlingen betydd enten ja eller nei, men de to alternativene er jo veldig ulike. Det siste halvåret har jeg skjønt alt du har sagt. Tusen takk for det.

Vi kan heller ikke komme unna at jeg i løpet av ditt liv har snakket mye i telefonen når jeg heller burde ha snakket med deg. Unnskyld for det.

*

Jeg har likt deg fra du var et knøtt. Da du var et par timer gammel, kunne det imidlertid ha skåret seg mellom oss to. Hvis det hadde skjedd, hadde jeg som vanlig skyldt på pappa.

Etter at du ble født og jeg ble sydd, våknet jeg av narkosen ved at jeg spydde over hele meg. Jeg hadde en vag formening om at jeg muligens ikke lenger hadde et barn i magen, men for å være ærlig så kunne jeg ikke gitt mer faen. Jeg sovnet igjen. Alene i en sykehusseng. Under en trapp (så vidt jeg husker). Og altså med spy over hele meg.

En skikkelse jeg sikkert burde ha kjent igjen som din far, sto over meg da jeg våknet neste gang.

"Si hei til mamma'n din," sa skikkelsen.

Jeg hadde ikke på meg briller. Jeg så bare omrisset av et lyseblått teppe. Jeg var null interessert. Jeg spydde igjen.

*

Etter det har vi imidlertid hatt det fint sammen - kanskje med to unntak der du tok igjen og spydde over meg mens jeg sov (den ene gangen med ansiktet mot deg - go figure). Begge gangene var vi hos mommo og morfar, og begge gangene hadde de foret deg med sjokolade kvelden før.

Takk for at du har sluttet med å kaste opp på meg, og takk for at du har vett til å stoppe å dytte i deg snop. Det har du ikke fra morssiden.

*

Mest av alt er jeg glad for at du er en så flott fyr. Du er klok, smart - smartere enn du tror selv - høflig, morsom, kjekk og omsorgsfull. Også er du sterkere enn faren din. Det synes jeg er veldig gøy. Han synes også det er gøy, men det kommer han nok aldri til å innrømme overfor deg.

Husk det neste gang du skal ta ham med på Elixia.

Du er sterkere enn ham, og han begynner å bli en middelaldrende mann. Sist dere trente sammen hovnet overarmene hans opp med ca femti prosent, og han klarte ikke rette dem ut på en uke - selv om han virkelig prøvde hardt.

Selv om vi to lå på gulvet og lo mens vi hikstet "gorilla" kan vi ikke risikere noe sånt igjen. Tenk om lårene hans hadde hovnet opp? Da hadde han ikke fått på seg bukser. Det vil vi ikke. Lov meg at du ikke presser ham for hardt neste gang - som du skjønner er det flere grunner til det.

*

Nå er du myndig. Du har lov til å kjøpe alkohol og snus,  du kan ta lappen og du kan forsvare landet. Du har en bil som venter på deg når du har tatt førerprøven, du har båt med plass til kompiser og du får stort sett det du peker på. Du er veldig privilegert. Det er utrolig at du ikke har blitt en ufyselig, liten dritt.

Tusen takk for at du er takknemlig for det du har, og tusen takk for at du ikke er ufyselig. Da tror jeg ikke at jeg hadde likt deg, faktisk.

*

I tillegg til alt det pene jeg har sagt om deg hittil, er du gavmild. Men du? Siden du fremdeles får alle de pengene du bruker fra oss, gidder du å være litt mer kritisk til hvilke tiggere du gir penger til? Ikke noe press, men jeg vil gjerne at du kjøper =Oslo, jeg er bare litt mer kritisk til at vi finansierer den gamle damen som sitter på hjørnet ved t-banen og som hadde iPhone før meg.

Men du gjør som du vil. Selvsagt. Du er jo 18.

*

Sannsynligvis bør jeg benytte anledningen til å gi deg noen råd. Øse av min livsvisdom, liksom.

Både du og broren din er bedre mennesker enn meg, men likevel:

- Ikke kast bort tiden din på noen som ikke respekterer deg.
- Ikke slå først.
- Lær deg klokken.
- Reis, men følg UDs reiseråd og husk reiseforsikring.
- Si unnskyld. Særlig til dine fremtidige barn.
- Vær raus. (Minner igjen om hun med iPhonen - ingen regel uten unntak)
- Pass på deg selv og de rundt deg, men husk at du ikke kan passe på andre hvis du ikke passer på deg selv.
- Legg deg tidligere om kvelden.
- Stå opp tidligere om morgenen.
- Ikke gjør noe som magefølelsen din sier at er galt. Er du usikker, så er du egentlig ikke det.
- Ikke la deg presse av andre.
- Ikke gi opp. Alle klarer ett minutt til, ett skritt til.
- Ikke la faren din si at håret ditt er femi uten å minne ham på at han bare er misunnelig fordi du faktisk har hår.
- Ikke være redd for å bli skallet. Sannsynligvis blir du ikke det, for på min side av familien har menn godt hår. Hvis du likevel blir det, så bli det med samme stil som din far.
- Husk at broren din alltid vil være der for deg, og vær der for ham.
- Ikke ha dårlig samvittighet for meg. Du kan feire jul hvor du vil, bo der du vil, være glad i hvem du vil og ringe meg hvis du vil.
- Spar penger.
- Ikke ta opp mer lån enn du kan betjene.
- Spis fisk.

Kjærlig hilsen din stolte mamma

PS Tørk deg rundt munnen