Oppkjøringen til dagens gave begynte for vel en uke siden. Min tante - som kanskje er den som er mest opptatt av bursdager og jul i hele Norge - sendte en sms og spurte om jeg kunne ta meg fri fra klokken 13.00 i dag. Hun skulle ta meg med på "tidenes bursdagsgave", og jeg skulle få ett hint hver dag.
Hintene
- Bærekraftig
- 120/10/8
- Mayaindianere
- Norge og USA
- "Ca 28000 mennesker i landet går glipp av moroa"
- Sted i Møre og Romsdal + nr 1
- 485
- Spiselig
Svaret
En rundtur i Freialand.
***
- Så hva var 120/10/8? spurte jeg da vi satt og ventet på å komme inn.
- Det er målene på Freia-klokken i Oslo sentrum, svarte hun litt oppgitt. - Har du ikke googlet?
- Snakker vi centimeter? For i så fall ser jeg for meg en lang, tynn planke og ikke et digert reklameskilt i neon som viser tiden, sa jeg.
Vi konkluderte med at 1) det kan ha vært meter og ikke centimeter, 2) det kan hende det skulle vært 12 og ikke 120 og 3) hvem bryr seg om det når vi bare var minutter unna å komme inn i selveste sjokoladefabrikken. Jeg følte meg som en krysning mellom Veruca Salt og en Umpa-Lumpa.
 |
| Birgitte-Veruca Umpa-Lumpa og tante Tordis |
- Dere skal få lage deres egen sjokolade! sa guiden vår.
- Ååååå, sa vi i kor.
 |
| Slik lager man sin egen sjokolade |
- Kan noen fortelle hva som mangler på disse sjokoladene? spurte guiden og pekte på produksjonen vår.
- Karamell? foreslo jeg, men det var feil, for svaret var papp.
- Dere kan spise så mye sjokolade dere vil mens dere dekorerer deres egen emballasje til sjokoladen deres, sa guiden.
- Ååååå, sa vi.
 |
| Spis! |
 |
| Spis!! |
Vi fikk utdelt fargestifter og tegnet så fettfargene sprutet.
- Vil dere ha mer sjokolade? Har dere prøvd den nye med jordbær? Den kommer i et begrenset utvalg, sa guiden.
- Åååååå, sa vi, men det var sannsynligvis fordi vi hadde mageknip alle sammen.
 |
| Tante Tordis begynner å bli mett |
 |
| Jeg har plass til mer |
 |
| "En sjokolade om dagen gjør godt i magen" |
 |
| Løp og kjøp! Denne kommer i BEGRENSET UTVALG! |
Vi ble gjetet inn i noe som var "en tro kopi av den første Freia-butikken på Karl Johan". Der fikk vi vite at Freia tok samfunnsansvaret sitt på alvor da barn i Norge fikk mangelsykdommer som følge av elendig mat og dårlig vær for omtrent 100 år siden: De laget sjokolade med tran slik at barn skulle få i seg D-vitamin.
At bedriften overlevde da disse barna ble voksne, er jo et under. Jeg ville boikottet og motarbeidet alle som lurte meg til å ta tran forkledd som sjokolade.
***
- Denne haugen av sjokolade veier 9,2 kilo, sa guiden. - Kan dere gjette hvorfor den veier akkurat 9,2 kilo?
- Fordi det er så mye én person klarer å spise på én kveld? foreslo jeg.
Men det var feil.
- Nei, det er så mye nordmenn spiser i gjennomsnitt hvert år, sa guiden.
Verken min tante eller jeg ble spesielt imponert over det. Vi anslo vårt årlige inntak til å være mellom 15 og 20 kilo. Og da regner vi ren sjokolade. Marsipanfyll og andre herligheter kommer i tillegg.
***
Freialand har ikke bare sin egen sjokoladefabrikk - de har også egen kino. Vi fikk se syv reklamefilmer - alle omhandlet Japp og en fyr med rastafletter som var innmari hjelpsom. Heldigvis slapp vi å se en hel film etter reklamen for det hadde allerede gått nesten to timer, og vi hadde fremdeles til gode å se produksjonen av Kvikklunsj.
Før guiden sveivet igang filmene trengte han imidlertid litt hjelp av en av oss. Våre med-publikummere studerte skotuppene sine i frykt for å bli dratt opp foran lerretet.
- Hva kan jeg hjelpe deg med? spurte jeg fra bakerste benk. For jeg er ikke redd for lerret. Eller oppmerksomhet.
 |
| Bring it on |
Det viste seg at han trengte noen til å kle seg ut.
- Det var ikke kiosker på kinoene før i tiden, forklarte han. - Men det var sjokoladegutter! Og i dag har vi fått hjelp av en sjokoladedame!
Tada!
Der kom jeg svevende elegant ut i salen mens jeg brølte "SJOKOLADE! VERDENS BESTE SJOKOLADE! FREIA-SJOKOLADE RULER!"
Jeg lot publikum få beundre meg og den artige lille hatten min mens jeg gavmildt pushet Japp på alle uansett ansiktsfarge. Jo grønnere de var i trynet, jo mer intens ble jeg.
"KOM IGJEN! GRATIS SJOKOLADE! DEILIG JAPP! FRA FREIA!" skrek jeg så høyt at damen som hadde sovet seg gjennom hele omvisningen skvatt så hun nesten trillet ut av rullestolen.
- Jeg er så stolt av deg, snufset min tante da jeg endelig kom tilbake til klappstolen min.
Og jeg lurte på om den rare følelsen i kroppen tydet på at jeg var litt rørt selv, men jeg har kommet til at det må ha vært en overdose sjokolade.
 |
| The end |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar