Årsrapport

Revisjonsobjektet, Birgitte Syvertsen Frisch, har på revisjonstidspunktet, bare én dag igjen av 40-årene. Denne revisoren har aldri tidligere revidert et så gammelt objekt, derfor har revisor konsultert riksantikvaren, geriatrisk avdeling på Diakonhjemmet og museer i inn- og utland for å sikre korrekt gjennomgang - og for å forhindre skader på tredjeperson.

Riksantikvaren - som har koordinert svaret sitt med Oslo kommune - oppgir at objektet ikke er bevaringsverdig og derfor ikke listet.

Overslag gjort av to eksterne konsulenter viser at kostnadene for oppgradering og vedlikehold vil beløpe seg til mellom 100.000 og 150.000 HVER måned.

Så langt har ingen sagt seg villige til å påta seg dette økonomiske ansvaret. Objektet er forelagt disse kostnadene og svarer "Drit og dra, jeg tjener penger selv, og dessuten er det bare å unngå å se seg selv i speilet". Objektet stiller seg imidlertid til disposisjon for plastikkirurger og andre som ønsker å eksperimentere.

Museene som er forespurt har så langt ikke gitt et endelig svar, men i det foreløpige svaret fra en av dem, står det at de må bruke sommeren til å lete gjennom de mest støvete lagrene "for slik objektet beskrives, er det nok der vi finner et realistisk sammenlikningsgrunnlag".

Diakonhjemmet mener revisors forespørsel må være feil. "I våre arkiver står det at objektet var innlagt på geriatrisk avdeling i 1998", står det i svaret fra Diakonhjemmet som mener det er "helt usannsynlig at det forstoppede vraket vi hadde inne den gang fremdeles lever".

Tidligere årsrapporter kan leses her.

Objektet krever filter. Med blomster.

... eller lue.

Interne forhold
Objektets familieliv er uendret fra forrige revisjon. Barna sliter fremdeles med minner om elendig mat og ustabilt humør, bikkjas separasjonsangst er fremdeles like alvorlig og objektets ektefelle bruker fremdeles (sin egen ubehjelpelige) humor for å overleve.

Barn, mor og barn

Objektets ektefelle har i løpet av revisjonsperioden kjøpt et nytt leketøy med over 500 hestekrefter, og selv objektet ser at han fortjener hver eneste hest.

"Forbannade måkejævler som skiter på bilen min!"

I et forsøk på å samle bevis til en #metoo-sak, begynte objektet å lage en liste over fornærmelser fremført av ektemannen. Revisor gidder ikke engang å anbefale at det vurderes til å bli en varslersak, da de såkalte fornærmelsene fremstår som ærlige forsøk på å gi objektet nyttige råd.

Objekt med ektefelle

Objektet sier selv at listen er samlet opp i løpet av et par dager i juli 2017, og at den kunne vært mer utfyllende hvis objektet hadde orket å forholde seg til "disse grusomme forsøkene på å trøkke meg ned i søla". Objektet krever at listen blir offentliggjort - mot revisors anbefaling.

15. juli klokken 17.34
Objektets ektefelle ber om å få en potet. Objektet benytter en gaffel for å overføre poteten fra et fat til ektefellens tallerken. Objektet får høre at hun det gjør et "artig forsøk på å late som hun (altså objektet) er født i en by ved å benytte gaffel i stedet for fingrene".

15. juli klokken 18.39
Objektet legger merke til en kul på armen og får høre at det umulig kan være en muskel med mindre den er forårsaket av ekstrem mobilbruk kombinert med hyppig forsyning av M&Ms.

16. juli klokken 07.08
Objektet våkner med skallebank og ville gjerne ha trøst og sympati. Objektets ektefelle mener imidlertid det er på sin plass å sammenlikne objektets sammentrykte tryne med "en kinesisk spion".

16. juli klokken 07.59
Objektet har pyntet seg. Objektets ektefelle mener objektets hår minner om noe han har vært redd for som barn.

16. juli klokken 17.45
Objektet har for én gangs skyld benyttet solkrem. Objektets ektefelle mener resultatet ser ut "som en blank bil".

16. juli klokken 20.35
Objektets ektefelle forsøker å bidra konstruktivt til objektets ønske om å gå ned i vekt og foreslår at det som et strakstiltak blir bestemt at godteskålen blir flyttet så langt bort fra objektet at det er nødvendig å reise seg for å "stappe kjeften full av dritt".

Objektet har kun ett talent: Å få andre til å jobbe.

"Jeg kan godt vaske vinduene, men ikke ta bilde av meg mens jeg gjør det."

Kommunikasjon, måloppnåelse og åpenhet
Objektet snakker mer, tenker mindre og lytter nesten aldri (sammenliknet med forrige revisjonsperiode). Objektet mener selv at det er en naturlig utvikling ettersom "idiotene formerer seg som virus - hvert fuckings år".

Objektet hadde et mål om å bli snillere med sine medmennesker (igjen) men det har heller ikke skjedd. Objektet planla å gi bort en hundrelapp til den eldre, godt påkledde damen som alltid sitter på hjørnet ved Majorstua t-banestasjon, men hundrelappen hadde gått ut på dato, så den gesten ble stoppet og sett på som nokså grusom. Det er ikke kjent om objektet var klar over at sedlene ikke lenger kunne omsettes i annet enn Norges Bank.

Det nærmeste objektet har kommet et kompliment i revisjonsperioden er utsagnet "Du er mye søtere når du ikke er så sur" fra en kollega.

Kollega, kollega, objektet og kollega

Objektet er snillere med dyr enn med mennesker. Da revisor påpekte dette, angret revisor på at revisor ikke ble født som kakerlakk.

Som å se seg selv i speilet

Revisor trosser frykten for eget liv og publiserer likevel følgende bilder:

Revisor avviser at det er frykten for alvorlig mishandling som gjør at bildene ikke blir kommentert.

Objektet fremstår som mindre åpen enn ved forrige revisjonsperiode. Det har vært færre forsøk på å henge ut objektets ektefelle på sosiale medier, og antall ganger kolleger har rødmet på objektets vegne har gått ned fra 8 til 4 (pr dag). Dette er ikke et resultat av selvransakelse eller en plutselig bølge av moral og/eller folkeskikk. Det er ren latskap.

Objektet er så dårlig trent at øvelsen "holde armene opp i amerikansk sikkerhetskontrollmaskin i 30 sekunder" kun ble bestått av frykt for å utløse alarm, og så dørgende lat at bikkja krever tur for hver femte selfie.

"Nå begynner helvetet igjen"

"Faen, ass, dette er tungt"

"Kan hun ikke bare ... slutte?"

"Slutt og dra meg i ørene, din heks!"

"Tenk positive tanker. Det blir tur snart."

Helse, miljø og sikkerhet
Det peneste man kan si om objektet er

Den største fordelen ved objektet er

Objektet forurenser miljøet, men ikke sammenliknet med for eksempel Exxon Valdez.

Objektets helse kan absolutt bli bedre. Det kan også holdningen - både den fysiske og den moralske.

Objektet er ingen direkte sikkerhetsrisiko. I alle fall ikke nasjonalt sett.


Investeringer
Revisor og objektet er sterkt uenige i hva som kvalifiserer til investeringer og hva som er rene driftsutgifter. Objektet insisterer på at sko har en høyere andrehåndsverdi enn innkjøpsverdi, og det har revisor sett seg nødt til å godta ettersom fristen for revisors beretning nærmet seg faretruende og objektet ble truende. Revisor bekrefter med dette at det i fremtiden vil tilføre husholdningen "sinnsykt mye penger" dersom de 26 parene med sko som ble anskaffet i perioden noen gang blir solgt.

Revisor fant imidlertid ingen støtte i lover eller forskrifter som støttet objektets teori om at man tjener penger når man handler på salg.

Revisor fant heller ikke å støtte objektets krav om å trekke fra kamuflasjefargede sko på skatten selv om objektet jobber sammen med folk i uniform. Hyling og skriking om urettferdighet har heller ingen innvirkning på revisor.

Revisors avsluttende beretning
Revisor fant ingen bevis for at objektet har påført sine medmennesker varige mentale arr i denne revisjonsperioden. Revisor fant heller ingen bevis på fysiske skader på personell eller materiell forårsaket av objektet. Revisor har imidlertid fått inn 48 saker som må granskes ytterligere. Hele 34 av disse har skjedd i tilknytning til kollektivtransport. Revisor anbefaler at objektet ikke benytter trikk, tog, t-bane eller fly i neste periode. Revisor anbefaler at objektet flytter langt unna folk. Og dyr.

Oslo, 3. juli 2018