Klikk og hent

- Nummer 719! Er det noen som har 719? skrek ekspeditøren mot paret som allerede ble ekspedert og meg som helt tydelig ventet på tur.

Jeg bekreftet at jeg hadde riktig lapp med riktig nummer, og vi gikk sammen mot en datamaskin som jeg håpet inneholdt referansene på tørketrommelen jeg hadde bestilt og fått bekreftet at hadde kommet.

- Telefonnummer! sa han og kikket på meg med strenge øyne over munnbindet.

Jeg oppga nummeret mitt og sørget for å ha ekstra tydelig diksjon ettersom jeg også hadde et lyseblått munnbind forskriftsmessig over nese og munn.

- Jaha, mumlet han for seg selv mens han tastet og klødde seg på skulderen. - Skal den brukes til utleie?

- Utleie? gjentok jeg som en dum papegøye.

- Utleie, ja, svarte han og gransket meg som om han ventet en innrømmelse hvert øyeblikk.

Jeg trodde imidlertid at han måtte ha tastet feil på PC'n sin, så jeg understreket at det var en tørketrommel jeg hadde bestilt.

- Ja, og jeg spør om den skal leies ut, sa han som om det var jeg som var idioten.

*

Jeg tenkte å svare at den tørketrommelen jeg hadde bestilt bare hadde plass til åtte kilo klær i våt tilstand, og at selv utleiemarkedet for studenter ikke kan være så elendig. Men han ville nok bare blitt forvirret hvis jeg trakk inn studentvelferd, så jeg sa at jeg ikke hadde planlagt å leie den ut i nærmeste fremtid.

- Så du skal ha den hjemme? spurte han, og det var her jeg begynte å lure på hvor langt jeg kunne gå i å be ham passe sine egne saker før jeg ble nektet den tørketrommelen jeg hadde bestilt. 

- Nei, jeg skal ha den på hytta, svarte jeg. 

*

Hvis du hadde hørt meg si den setningen til ham - selv om du ikke hadde kjent meg - ville du hørt stemmen min dryppe av avvisning. Hvis du hadde hørt meg si denne setningen uten å skjønne norsk, tror jeg du ville gjettet at jeg sa "nå er jeg ganske utålmodig, kan du bare se og gjøre jobben din og la meg være i fred for jeg gidder ikke bruke mer tid på deg, din snegle-faen". Men han lot seg ikke merke av mitt lite imøtekommende vesen, så han fortsatte:

- Hytta, ja. Akkurat. Da er det vel et ganske lite rom med dårlig utlufting, da.

Her er det nyttig for deg å vite at den tørketrommelen jeg hadde bestilt, var den absolutt billigste trommelen de hadde. 

*

- Hvorfor tror du det? spurte jeg mens det begynte å demre for meg at han håpet å selge meg en dyrere trommel hvis han bare klarte å overbevise meg om at den jeg hadde valgt ville dampe ned rommet og få hytta til å råtne før neste påske. 

Siden jeg egentlig ikke ville at han skulle svare på spørsmålet mitt nå som jeg hadde avslørt motivet hans, informerte jeg ham om at badet var stort. Faktisk veldig stort (i alle fall sammenliknet med de vi har hjemme).

Stooooort bad

- Tørketromler kan være ganske .... tricky, sa han. - Visste du det?

Jeg har kjent mange tørketromler i mitt liv. Svært mange. Ingen har vært "tricky". Min erfaring er at mennesker kan være mye mer kompliserte enn en maskin som bare skal overføre fuktighet fra klær til en oppsamler man kan tømme når den er full. Mennesker kan for eksempel ikke tømmes når de er fulle. I alle fall ikke på samme måte.

Derfor svarte jeg: - Nei. Jeg synes de to jeg har nå er ganske enkle å forholde seg til - i likhet med alle de andre jeg har hatt tidligere - og jeg tror ikke denne vil være veldig annerledes.

Igjen mener jeg at hvem som helst ville forstått det jeg prøvde å formidle selv uten å kunne språket. Tonefallet mitt var profesjonelt, avvisende og iskaldt (mener jeg). Men han kunne selvsagt ikke se det spydige trynet mitt under masken. Det var litt synd. Normalt trenger jeg ikke å bruke så lang tid på å få folk rundt meg til å forstå hvor lite jeg setter pris på dem.

*

Jeg følte meg utålmodig, men fullt på høyde med situasjonen. Jeg hadde kontroll. Inntil han sa:

- Hva er målet ditt?

Uæææ. Hæ? Målet mitt? Hva skjedde her: Jeg skal hente ut en tørketrommel, og så blir jeg plutselig utsatt for en slags psykoanalyse?

Jeg vurderte flere svar:

1 "Fred på jorden"? Hm. Forkastet. Det er så forslitt.

2 "Å gjøre jorden bedre slik at jeg forlater den i bedre stand enn da jeg kom"? Næh. Det krever en kontekst som er helt annerledes enn avdelingen for hvitevarer. Dessuten var jeg ikke forberedt på å diskutere returordning for elektriske artikler, noe han sikkert ville tro at jeg mente.

- Målet? sa jeg for å kjøpe meg tid og kanskje få ham til å røpe hvilket nivå han ventet at jeg skulle legge meg på.

- Ja. Hva. Er. Målet. Ditt? gjentok han som om jeg skulle være den dummeste kunden han hadde hatt hele uken.

*

Og plutselig visste jeg hva målet mitt er og alltid har vært.

- Jeg vil spise så mye jeg vil uten å legge på meg, sa jeg fort og smilte fornøyd under masken.

- Jeg mente "hva er målet ditt med denne tørketrommelen", sa han. 

Nå hadde han endelig psyket meg ut. Jeg kjente på følelsen jeg fikk på barneskolen da vår sadistiske lærer spurte om jeg virkelig var sikker på om 3 x 4 var 12. Kunne jeg ha svart feil? Faen! Skjerpings!

- Målet mitt med denne tørketrommelen er å få tørt tøy etter at jeg har vasket det i vaskemaskinen, sa jeg. Jeg var nesten 100 prosent sikker på at jeg hadde løst oppgaven riktig, og jeg var fornøyd med at jeg hadde bygget opp svaret mitt med en innledning og med et logisk resonnement. 

*

- Hva. Slags. Tøy. Skal. Du. Tørke? spurte han.

Men nå hadde jeg heldigvis tatt meg sammen og jaget barneskolelærer-spøkelset ut av hjernen min sammen med diverse sensorer på diverse muntlige eksamener. Jeg hadde kommet tilbake til mitt voksne jeg, så jeg sa:

- Du? Målet mitt er å komme meg fortest mulig opp på hytta, så hvis du bare kan trykke på den knappen som gjør det mulig for meg å hente ut den tørketrommelen jeg har valgt ut og som garantert vil passe helt fint til mitt behov, så tror jeg vi bare sier det sånn. Hva slags tøy jeg skal tørke er min sak.

- Vil du spare 1000 kroner? spurte han. Som om han ikke hadde hørt leksen jeg hadde gitt ham.

I mitt liv er "en krone spart, en krone tjent", så når noen tilbyr meg å spare 1000 kroner, konverterer jeg umiddelbart summen til noe jeg kan kjøpe. Han kunne med andre ord like gjerne sagt "Vil du tjene 1000 kroner?". 

- Hva tar du meg for? sa jeg. Litt for høyt, sannsynligvis. Jeg er ikke så billig, nemlig.

- Alt du trenger å gjøre er å bytte strømleverandør, sa han.

- Men hva trenger jeg for å få en tørketrommel? spurte jeg. 

- Gå til kassen og oppgi telefonnummeret ditt, sa han. - Dette er "klikk og hent", så det er ikke mer komplisert enn det.