Faller ikke for bananer

Hvorfor hører man aldri om folk som sklir på bananskall lenger? I gamledager kunne jo ett bananskall felle tre, fire godt voksne mennesker. Rett på stumpen falt de, men like blide plukket de opp hatten og børstet seg litt før de gikk videre. Ikke noe flaut over det, men bananen hadde kanskje litt høyere status den gang?

Nå er bananen en litt kjedelig frukt som har et visst preg av falskhet over seg. Fin, gul og spenstig ligger den i fruktdisken, men enten er den allergisk mot plasten den blir fraktet hjem i eller så lider den av en fryktelig lengsel etter å komme tilbake til ICA, for så fort den kommer hjem til folk så begynner den å råtne. 

«Bananer med sorte flekker, er søtest,» har mødre lært seg å si til sine barn. Det er selvsagt bare tull, men igjen en arv fra den gang bananens status var høy og prisen muligens var deretter. Dyre, gule ting har historisk vært attraktive. Se bare på gull. Det er nok det bananen flyter på.

Det går til og med historier om gammeldagse kjøpmenn som ikke tok inn bananer «for de går så fort ut igjen». Antakelig unødvendig å si at ingen av disse kjøpmennene er å finne i slektstreet til verken Stordalen eller Hagen eller han der matfyren fra Trondheim med de tre sønnene som ser helt greie ut selv i fullt dagslys. (Når jeg husker hva han heter, bør jeg nok stryke den delen med sønnene. Særlig siden jeg bare husker hvordan han ene ser ut.)

Bananer, ja. Det er etter min mening den ekleste frukten. Den ekle smaken blir bare slått av konsistensen. Yak! Den sklir ned i halsen før man skjønner hva som skjer. Der har du den sleipe falskheten igjen. Og har du noen gang luktet på fingrene dine etter at du har prøvd å åpne en banan? Eller skrelle, da, hvis du heller vil bruke det ordet. Den overlegene frukten lar seg jo kun åpne på en sivilisert måte hvis den er i humør til det; er den for grønn, knekker toppen og er den for moden sitter du der med bananmos til oppover albuen før du rekker å angre på at du ikke heller tok et eple.

Men til å være en såpass tvilsom frukt, må jeg berømme den for PR-trikset med å lage en egen dessert - det var lurt. Selv jeg har gått på den. Et par ganger har jeg bestilt en bananasplit uten banan. Inntil jeg forsto at jeg bare kunne bestille is, krem, litt nøtter og sjokoladesaus og betale halvparten. 

Bananen har hatt 100-årsjubileum i Norge for flere år siden. I 1905 ble det importert 57 tonn bananer til landet. For et par år siden var det økt til 50.000 tonn. Og da skal du ikke få meg til å tro at ingen lenger sklir på bananskall. 

Med mindre det har skjedd noe med selve skallet.

For det er jo klart at en strebete og strategisk fruktanalytiker på 50-tallet raskt ville sett bananes svake side; det potensielle skadeomfanget. Importørene måtte jo se at denne «uups, jammen ramlet jeg ikke rett på stussen da jeg tråkket på dette bananskallet»-holdningen kom til å snu. Jeg antar at en gjenomsnittlig nordmann i 1970 ble ganske forbanna når dressen eller skjørtet ble fullt av søle bare på grunn av et malplassert og halvråttent bananskall. Nei, her har noen jobbet hardt, og jeg ser ikke bort fra genmodifisering. 

Bama - som ikke bare har et navn som en hvilken som helst dyslektiker kan tro betyr noe i retning av banan - importerer slett ikke bare bananer, men de må også frykte at noen skal gjennomskue bananes mangler. Hvorfor skulle de ellers bruke et bilde av en banan for å illustrere inndelingen av årsrapporten sin? Patetisk! 

Se bare på fakta: I 1905 spiste hver nordmann 0,02 kilo banan. Det betyr at en del ikke fikk i seg noe og andre antakelig gaflet det i seg. En del av bananskallet gikk rett i bakken og førte til knall og fall. Sjekk en hvilken som helst film med Chaplin eller Leif Juster.

I dag spiser mine landsmenn 11,4 kilo bananer. Jeg spiser ikke noe, så man kan høyne tallet bitte litt langt ute i desimalrekken, men la oss ikke ta med det nå. 

Og jeg spør deg; når så du sist noen som tok et svalestup på et bananskall? Hva?

Her har det skjedd noe, og teorien om at vi er så mye mer miljøbevisste, faller (sic!) på sin egen urimelighet. Vi hadde levd til knærne i vår egen skitt, hadde ikke miljøetatene rundt omkring vært så proffe. Vi er et folk av forsøplere.

Alt dette bananvåset begynner å bli påfallende. Det finnes til og med små bøyde plastbokser man kan få kjøpt slik at bananen ikke skal bli knust på bunnen av en skolesekk. Seriøst? Lær ungene å la være å legge den under 15 kilo bøker, da vel? 

Bananmafiaen har til og med manipulert Google; søk på banan og skader og du får opp over 23.000 sider med skader på bananer - ikke skader forårsaket av bananer. Bananlobbyistene har åpenbart en del midler å ta av.

Jeg mener at banan-folka kan slappe av nå. Strategien og modifiseringen har åpenbart virket på de fleste. Men jeg står imot. Faktisk er jeg på vei til å planlegge en motkampanje. Jeg skal ikke røpe alt, men hvis du er lur, ser du ned når du går.