Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 14. oktober 2017

Livsklemma og Wonder Woman

Har du lagt merke til alle de velmente rådene du får i løpet av en dag?

Du skal spise sunt ... og du skal kose deg. 
Du skal trene ... og du skal ikke stresse.
Du skal spare penger ... og du skal unne deg den sofaen eller den jordomseilingen.

Fordi livet er så langt ... og fordi livet er så kort.

Du bør ha PT, spise vitaminer og drikke renset vann, operere deg stram både her og der og fylle fett fra rumpa inn i de innsunkne kinnene dine, meditere, klemme et tre, gi faen, gi penger, tjene penger, fortjene ros, si det som det er, holde kjeft og få frisk luft.

Svelges hele. Med vann.

Målet er å bli så gammel som mulig, mens du ser så ung ut som mulig. Hvis du dør som 100-åring mens du løper halvmaraton og ambulansepersonellet roper "Vi har en 30-åring med hjertestans her!", har du vunnet. 

Men hvis kroppen din er så full av plast og kjemikalier at liket må behandles som spesialavfall, har du tapt - i alle fall har du påført slektningene dine en ekstraregning.

Velkommen til livsklemma.


*

Noen ganger blir jeg så sliten av alle valgene jeg må ta, at jeg dumper ned på sofaen og bare så vidt orker å løfte fjernkontrollen. Hodet mitt sprenges nesten av å tenke på om jeg kjøpte den riktige hudkremen, om jeg burde løpt en tur, om jeg ødelegger jorden helt på egenhånd hvis jeg tar bilen til jobben og om jeg kanskje kommer til å krepere fordi jeg valgte den vanlige, plastpakkede paprikaen fremfor den økologiske, kortreiste.

Kanskje kommer det en reklame som får meg til å tenke på penger, og da begynner jeg å bekymre meg for krasj i boligmarkedet, for oljefondet og for pensjonssparingen jeg ikke har. 

*

Sist torsdag var jeg så trøtt da jeg ramlet ned foran TV at jeg ikke engang orket å bytte kanal. Jeg ble sittende å se på et program om aldring. Ikke akkurat en støtte til sinnets ro for en som er en så pass stor bidragsyter til skjønnhetsindustrien som jeg er.

Kort oppsummert, fant jeg ut at 
1) Alderdommen er ikke til å unngå med mindre man dør tidlig.
2) Hvis man har hvit hud, er man dømt til å bli rynkete - asiater og de som er enda mørkere i huden kan være glatte som implantat-rumper hele livet.
3) Man kan bli fotomodell etter fylte 80 - det har i alle fall skjedd i ett tilfelle.
4) Etter man er 50 begynner ørene og nesa å vokse, og det er tyngdekraften som har skylden.

Det siste tok jeg tungt. Ørene mine har hatt Dumbo-størrelse siden jeg ble født. Moren min har aldri nevnt det, men jeg ser at ørene mine kan ha bidratt til ett og annet traume i barseltiden. "For et NYDELIG barn! Fremtidens kirurgi vil sikkert kunne gjøre noe med de ... kremt ... ørene", tipper jeg venninnene hennes sa, mens min mor trakk ullteppet rundt hodet mitt. Trist at jeg er født 4. juli, og at det ikke var behov for en diger lue. 

Birgitte, fem måneder. Ørene rekker fra øyenbrynet til kjevebenet. 

"Ta på deg disse lekre øredobbene", sa de.
Her har jeg akkurat innsett at de fikk ørene mine til å virke ENDA større.

Programmet om oldinger ga ingen råd. Her var det harde fakta som ble servert i en slags populærvitenskapelig ramme. Jeg måtte trekke konklusjonen selv.

Og det gjorde jeg.

Jeg la meg ned på sofaen mens jeg gratulerte meg selv med å ha lurt tyngdekraften til å dra ørene mine i en annen retning enn ned mot skuldrene. Små seiere er også seiere, og jeg feiret med å se Wonder Woman.

Karma kan ha styrt film-valget mitt, for antakelig mente karma at jeg var blitt litt for høy på min egen genialitet. Hvorfor skulle jeg ellers få gnidd inn at en av verdens vakreste kvinner og jeg er i hver vår ende av skalaen (blant annet) når de gjelder størrelse på ørene?

Gal Gadot som seg selv


Gal Gadot som Wonder Woman


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar