Effektivitet er oppskrytt

Det kan like gjerne bare begynne å regne. Jeg har løpt inn og ut med sofaputer og hengekøyer i flere timer etter at jeg så på yr.no at himmelens sluser skulle åpnes.

Selvsagt stoler jeg ikke helt på værmeldingen, det hadde jo gjort meg usannsynlig tungnem ettersom jeg har hundrevis av erfaringer med vær som ikke stemmer med meldingene. Jeg sjekket derfor skyene med jevne mellomrom, og så at de var mørke og truende til hva som helst rett før solen tittet gjennom akkurat raskt nok til å blende meg og til å få meg til å tro på det gode i alle rundt meg.

Det er ingen grunn til å være naiv. Husk det. En utstrakt hånd trenger ikke være et godt tegn. Det kan også være begynnelsen på en ørefik eller forløperen til en finger i øyet ditt.

*

Til slutt gadd jeg ikke mer usikkerhet og gikk inn. Vind og/eller pollen hadde dessuten fått meg til å nyse på meg en mindre brokk, så det var greit å slippe å oppholde seg i naturen. Hvis man altså kan kalle grønn plen og et par potter med lavendel for natur.

I går regnet det valper og kattunger, og jeg brøytet meg vei gjennom folkemassene i Bogstadveien. Med paraply, selvsagt. Det var ikke flaks som gjorde at de jeg møtte fremdeles har synet i behold, for jeg har bodd i Bergen, og der blir man vant til å håndtere paraplyer blant storøyde mennesker (det mysser av turister i Bergen).

Det er imidlertid mange år siden jeg aldri forlot hjemmet uten beskyttelse mot minst tre værtyper, og det var antakelig derfor jeg tenkte at jeg burde finne opp noe som både beskyttet mot vått vær OG som gjorde det tryggere/enklere å ferdes blant folk. Etter fem minutters intens tankevirksomhet fant jeg ut at den oppfinnelsen allerede var gjort, og at den het regntøy.

*

Mens jeg gikk og grublet på beskyttelse mot naturens ulike måter å plage oss på, gikk min mann og tenkte på hvordan han best mulig kunne utnytte naturens våte side.

Han (og yngstemann) ønsker seg ny båt.

- Kanskje vi skal dra til litt når vi først er i gang? tenkte han høyt.

- Kjøpe enda større båt enn det du hadde planlagt?! spurte jeg van(n)tro.

Han svarte ikke, men det var jo heller ikke nødvendig.

- Jeg trodde den "tre-fot-syken" først slo inn etter at du hadde hatt båten en stund og ikke før du kjøper den? spurte jeg uten å vente svar.

*

Et knapt døgn etter, ble det ny båt til far (og yngstemann) og båtførerbevis til yngstemann.

Alt dette mens jeg vurderte skyer og beregnet sannsynligheten for regn.

Det er mulig jeg må revurdere mitt syn på hvem som er den mest effektive av oss. Hittil har jeg vært den ubestridte innehaver av pokalen for planlegging og gjennomføring.

Best å dobbeltsjekke. Hvis jeg klarer å bestemme meg for om jeg skal vaske vinduene innen ti minutter, beholder jeg pokalen.

Men - hvem trenger egentlig pokaler? Ikke jeg.