Jo tøffere man er, jo mer skal det til før man gir seg, men ingen klarer alt. (Bortsett fra muligens min mann som er så sta at han ikke merket at han løp i skogen med full oppakning og brudd i leggen.)
*
Min mor er ganske tøff, både med seg selv og andre. Hun er årsaken til at jeg er ganske tøff også. En nyttårsaften jeg feiret alene (min fremtidige eksmann og min sønn feiret et annet sted i landet) fikk jeg et nyresteinsanfall. Jeg ringte naturligvis min mor for å få trøst og støtte.
- Mamma, jeg har så vondt! hikstet jeg.
- Det er jo svært lite jeg får gjort med det, du får ringe legen, svarte hun.
Og det var jo helt riktig. Det var sterke smertestillende og intravenøs væske jeg hadde bruk for, ikke pludring.
*
Så hva skal til for å få min tøffe mor til å be om nåde?
Svaret er knott.
Disse små, ondskapsfulle insektene som flyr rundt og venter på at du skal sovne eller på annen måte være litt uoppmerksom.
Jeg er enig med henne at knott burde brenne i helvete - og at man bør gjøre en innsats for å brenne dem mens de er på jorden.
I fjor sovnet hun i hytteveggen og våknet med ansiktet så fullt av stikk at hun måtte ha legehjelp. Min far var så vennlig å sende meg et bilde av henne. Det kunne skremt fanden, men jeg ble bare litt rystet.
I år beveger hun seg ikke utendørs uten fullt hjemmelaget anti-knott-utstyr. Knotten vant, med andre ord.
 |
| Min knottsikre mor og min fars nyeste hyttetilbygg Du lurer kanskje på hvorfor hun har en saks rundt halsen? Hun syr Telemarksbunader og gidder ikke lete hver gang hun skal klippe en tråd. |
- Moder'n har en morsom funksjon på telefonen sin, fortalte min far sist jeg snakket med ham.
- Man kan søke på "båt" og få opp alle bildene hun har tatt av båter. En gang søkte jeg på "kjæledyr", sa han.
- Og da kom det opp bilder av Whiskey? spurte jeg og viste til bikkja.
- Ja. Pluss det bildet jeg tok av moder'n da hun var oppspist av knott, flirte han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar