- It might be in Rio!

- My suitcase didn't show up, fortalte jeg til damen i "Lost&found"-skranken.
- It 'az 'append to you beforrrre, rrright? skarret den belgiske damen.

Hun kunne se det på meg! Hvordan i all verden kan man se sånt på folk? Blir folk som meg plukket ut etter utseende allerede på flyplassen? Sitter det en gjeng med overvåkingskameraer og merker folk mens de spiller en eller annen syk lek?

- Se! Se på hun der! Skal vi både kødde med bagasjen hennes OG hente henne inn til "tilfeldig" kontroll?
- Næh. Hu der har vi hatt før.
- Drit i det da. Det blir jo bare enda gøyere for hver gang!
- Ok, da.

Seks timer etter:

- He, he, he, he! Nå ringte de fra Brussel. De har aldri sett en så svett og bustete kjerring i hele sitt liv.
- Noen som vet hvor kofferten hennes ble av?
- Nope!
- Nix!
- Jeg vet ikke.

*

Jeg svarte på alle spørsmålene hennes, jeg skrev ned adressen på hotellet der jeg bor og jeg oppga telefonnummer.

- When are you going back to Sweden? spurte hun.

ALARM!

- Norway! I live in Norway! sa jeg med overtydelig diksjon.

Da ble hun fornærmet. Gud vet hvorfor.

-  For 'ow long do you stay in Bruxelles? reformulerte hun.

Jeg sa at flyet gikk onsdag.

- Okei, sa hun litt sørgmodig mens hun leverte meg et ark der det sto hvor jeg skulle ringe hvis jeg ikke hadde sett noe til kofferten på fem dager.

- Do you know where my luggage is? spurte jeg for å ha en viss formening om realismen i dette "finn Birgittes koffert"-prosjektet.

- No! It might be in Rio! sa hun engasjert. Det var like før hun mente jeg burde takke for at bagasjen min får oppleve verden.

*

Heldigvis har jeg lært litt av tidligere koffertbortførelser: Jeg har en tynn ullkjole, tannbørste og deodorant i håndbagasjen.

Hadde jeg lært litt mer, hadde jeg også hatt undertøy og tannkrem med meg - kanskje til og med en liten tube ansiktskrem - men så langt tenkte jeg ikke. (Jeg var temmelig sikker på at jeg hadde tannkrem med, forresten.)

Etter å ha lett gjennom håndbagasjen sto jeg igjen med en pakke tyggis, en neglfil, enda en deodorant, en kulepenn, en blyantspisser (!) og en leppestift.

Hvorfor gikk du ikke ut og shoppet som en gal? spør du kanskje. Vel. Jeg var sliten, men den viktigste grunnen er at butikkene i denne Europa-metropolen STENGER HALV SYV! Og da jeg sto i hotellskranken for å få nøkkelen til rommet mitt, var klokken allerede ti over seks.

Kjolen jeg reiste i er sendt til rens og alt annet henger til tørk. Jeg bestilte middag, spiste den i morgenkåpen og hadde det helt supert.

En Cæsarsalat uten krutonger, men med pommes frites

I morgen skal jeg undersøke hvor egnet kulepenn er til å sminke øynene med og finne ut hvordan jeg kan bruke leppestift som rouge uten å se ut som en klovn. Kremen som står på badet og reklamerer for at den er "all over body cream" bør passe til ansiktshuden også. Ansiktet er tross alt en del av kroppen. Jeg planlegger å pusse tennene med en tannbørste uten tannkrem og stappe en tyggis i kjeften så fort som overhode mulig etter det.

Også må jeg stå opp ti minutter før jeg pleier, for undertøyet jeg vasket med hårsjampo nekter å tørke, og jeg blir nødt til å jukse litt med hårtørkeren.