Morfine tanker

Helt siden legene fant ut at jeg hadde et par digre kampesteiner (det medisinske uttrykket er muligens noe annet) i venstre nyre, har jeg hatt mye tid til å tenke. Cirka hver andre time har jeg tenkt at det kunne være fint med en ny dose syntetisk morfin, men etter å ha fått et nytt skudd i røropplegget sykepleieren hadde installert i albueleddet mitt, var jeg klar til å tenke på andre ting igjen.

Denne måler oksygenopptaket
(Manikyren er lagt av @marineroubaud - se Instagram)

Jeg skal ikke si at jeg tenkte spesielt klart, men jeg tenkte. Altså var jeg. Og det er som kjent å være eller ikke være som er spørsmålet. (Svaret er 42. Go figure.)

*

Å si at jeg tenkte på kjærligheten, ville være en svak overdrivelse: Jeg tenkte på søndag 14. februar. Valentinsdagen.

Jeg var innom tanken på at det også er morsdag, og siden "mor" og "kjærlighet" er nært beslektet, mener jeg - ved nærmere ettertanke - at det er innenfor å si at jeg tenkte på kjærligheten.

Og livet.

Ikke så mye på døden. I alle fall ikke så lenge sykepleierne kom med smertestillende når jeg ba om det.

*

Det kan selvsagt skyldes morfinen, men jeg greide ikke å konkludere. Spørsmålet som kværnet rundt i den døsige skallen min var "Hva skal jeg gi min mann i valentinsgave?".

I dag - minst et døgn etter at jeg fjernet nålen i armen og byttet ut den snertne sykehuskjortelen med mine egne klær - ga jeg opp.

- Greit! sa jeg.
- Hm? sa han.
- Jeg greier ikke mer, sa jeg med fortvilelse i stemmen.

Han var antakelig allerede på vei til å ringe sykehuset for å si at vi var på vei tilbake.

- Har du veldig vondt? spurte han bekymret.
- Kan du bare si hva du ønsker deg til Valentinsdagen? spurte jeg.

Han ble så forvirret at han spurte når Valentinsdagen var.

*

Jeg skyldte i alle fall på forvirring, men det viste seg at han virkelig ikke ante at den 14. februar bare var noen dager unna, og at den har et eget navn.

En stund diskuterte vi hvor vidt Valentinsdagen var noe man skulle ta alvorlig eller ikke. De kjente argumentene kom opp. "Det er en dag handelstanden har funnet opp!" (ham) "Vi må benytte en hver anledning til å feire kjærligheten!" (meg). De minuttene av våre liv må sies å være totalt bortkastet: Valentinsdagen kommer uansett hva vi to måtte mene.

- Jeg vil ikke HA gave, jeg vil GI gave, sa jeg og la ut om hvor mye jeg hadde tenkt på dette.
- Ja, for du kommer ikke til å få noe særlig til denne liksom-kjærlighetsdagen, sa han.

Det var da jeg ble nødt til å minne om at det i år også er morsdag førstkommende søndag.

Og det var da han satte seg ned ved PC'n for å jobbe.