Skuffet og veldig, veldig irritert

Kjære sjefen til gynekologen som hadde bakvakt på Ullevåls kvinneklinikk sist torsdag,

Jeg vet ikke hvem du er. For meg er du helt ansiktsløs. Det er ikke et problem.

At jeg som pasient er ansiktsløs for den gynekologiske bakvakten, er imidlertid et problem (og jeg velger her å se helt bort fra det artige, men billige poenget at det ikke er en kvinnes ansikt gynekologer er mest opptatt av).

*

La meg fortelle deg om uken min:

Mandag morgen var jeg førstemann da Volvat åpnet dørene klokken 7.30. Jeg fikk unna både legebesøk og apotekbesøk før de fleste av kollegene mine kom på jobb, og begynte på penicillinkuren allerede på apoteket. (Dette forteller jeg bare for at du skal vite at jeg er veldig pliktoppfyllende og effektiv.)

Tirsdag var jeg på jobb i Trondheim og lurte på når penicillinet skulle begynne å virke. Da jeg ringte Volvat tirsdag kveld, ba legen meg om å prøve å holde ut én dag til før jeg kom tilbake. (Dette forteller jeg bare for at du skal vite at jeg er veldig flink. Se neste avsnitt for å vite hvor tøff jeg er.)

Jeg holdt ut hele onsdag, men klokken 7.30 torsdag morgen sto jeg og gnagde på døren til Volvat igjen. I vesken hadde jeg en varmeflaske som jeg planla å ha på magen når jeg kom på jobb. (Praktisk anlagt er jeg også.)

*

Legen på Volvat tok feberen, sjekket prøvene jeg måtte ta og kjente på magen min. Kulen han oppdaget, fikk ham til å sende meg til gynekologen i etasjen over. Gynekologen i etasjen over undersøkte meg både inni og utenpå. Hun hadde lest papirene mine og sett at jeg både har operert ut et par cyster, en livmor og veldig masse endometriosevev. (Du vet jo dette, men for eventuelle andre lesere: endometriosevev er livmorceller som har festet seg rundt i buken og blitt til kuler.)

Basert på en teori om at "man ikke skal tisse blod og ikke ha kuler som stikker opp når man ligger på ryggen" sendte hun meg til dere, altså til mottaket på kvinneklinikken. Før jeg gikk, trakk jeg kortet og betalte litt over 2.800 kroner. (Dette forteller jeg for at du skal vite at jeg er villig til å betale mye for å bli frisk fortest mulig.)

*

Bare så det er sagt: Jeg synes alle andre enn bakvakten deres var profesjonelle, serviceinnstilte, effektive og empatiske. Men du sjefen til bakvakten? Du må ta en prat med den aldrende gynekologen som ble tilkalt da den unge, kvinnelige gynekologen måtte ha et råd.

Han holder altså ikke mål, verken medisinsk eller menneskelig. Jeg foreslår en alvorlig prat, og jeg synes ikke du skal vente til neste medarbeidersamtale.

*

Her er samtalen mellom oss. Jeg har satt ankepunktene mine i parentes der det ikke er åpenbart. (Jeg har sitert ham slik han snakket. Det vet jeg ikke helt hvorfor jeg har gjort, men du kan godt ta det som et tegn på at jeg vil at du skal være helt sikker på hvem han er. Jeg er ikke bedre enn det.)

- Do er kronisk smertepasient, ikke sant?
- Jeg har kroniske smerter I HODET, ja.
(Én gang før har en lege sagt akkurat det samme. Hun snudde seg til en sykepleier og la til "Hon er smertepasient. Jai kan ikke vite om hon har vondt. Smerte ar sobjektivt." Fordi jeg har kronisk hodepine og kronisk migrene, skal man liksom ikke ta meg på alvor når jeg sier at jeg har vondt? Jeg lurer på om legen - som til slutt gikk med på å operere meg og fant ut at jeg hadde et infarkt i egglederen - i det hele tatt tenkte tanken på å be meg om unnskyldning?)

- Hva tror do selv det ar?
- Det kan minne om en torkvert cyste ...
- Min kliniske erfaring tilsier at det ikke ar en torkvert custe. Det ar veldig ovanlig.
- Jeg har hatt det to ganger. Det kan ikke være så uvanlig?
- Jeg har mange års erfaring.
(Kan du be ham google "torkvert cycste"? Eller bare be ham lese dette?)

- Hva med kulen jeg har i magen, da?
- Oltraluden viser ingen kol.
(Ultralydundersøkelser viser ikke alt.)

- Så du har ingen teori om hvorfor jeg har så vondt?
- Oltraluden viste ingen custe.
(Igjen: En ultralydundersøkelse viser ikke alt.)

- Kan det være endometriose i urinblæren?
- Nai. Helt omolig.
(Be ham lese dette. Og dette. Og dette.)

- Dessoten: Do har ikke endometriåse nå.
- Hvorfor ikke?
- Do har jo fjernet livmoren - det er der det kommer fra.
- Jeg har operert bort endometriosevev MANGE ganger etter jeg fjernet livmoren!
(Be ham lese journalen min.)

*

Jeg skal ikke kjede deg med flere detaljer. Tross alt er jeg ikke dødssyk. Men jeg er skuffet, jeg er veldig, veldig irritert - også har jeg (på en skala fra 1 til 10) omtrent en 6'er vondt akkurat nå. Mot en god 9'er etter at tre gynekologer hadde rotet rundt i underlivet mitt med noe som kan se ut som en kjepp.

*

Hvorfor jeg er irritert, sier du?

Jo, nå skal du høre.

Når man ligger naken i en gynekologstol er man ikke så kampklar som hvis man står i hvit frakk med et stetoskop rundt halsen. Det er feige lag i utgangspunktet.

Man skal heller ikke trenge å forsvare seg når man kommer inn på et sykehus. Man skal møte forståelse. Ikke arroganse.

Man skal bli tatt på alvor, man skal ikke trenge å føle seg som en hypokondrisk idiot.

Det er helt greit at leger (og andre) tror de er selveste Gud, men da forventer jeg mirakler. (Og en og annen jomfrufødsel hvis det er en gynekolog, selvsagt.)

*

I tillegg til at jeg nå har gitt deg et råd (snakk med gynekologen!) vil jeg stille deg et spørsmål:

Hva vil du at jeg skal gjøre?

Da jeg dro fra klinikken fikk jeg med meg morfintabletter og beskjed om å ringe dere i dag hvis jeg ikke var bedre.

Det gjorde jeg.

Etter det, skjedde det ingenting.

Det var i det minste fint at ikke sengen jeg lå i knakk sammen.
Da hadde dagen min virkelig vært ødelagt.