Vedlikeholdsbehov

Hvis jeg sier "svibel", smiler du kanskje av tanken på jul i hus og hytte. Eller så ser du på meg med et tomt uttrykk i ansiktet og mistenker at jeg har begynt å snakke over meg. Det kan jeg forstå, for "svibel" er et rart ord.

Ikke enig? Si det femten ganger etter hverandre, så snakkes vi.

Du kan forresten få et hvilket som helst ord til å høres meningsløst ut hvis du repeterer det nok ganger, men "svibel" er spesielt rart.

Hvis du sier "svibel" til meg, begynner jeg å lete frem hodepinetablettene. Svibler og min yngste sønns etterbarberingsvann er sikre kort hvis du vil at jeg skal bli smal i øynene og vanskelig å få med på ting som er gøy.

*

Denne dagen begynte akkurat slik de fleste dagene i livet mitt begynner: Klokken ringer, jeg fomler etter den i blinde, slår den av og tenker at det er forbanna lenge til jeg er pensjonist og kan sove så lenge jeg vil, før jeg finner brillene og ser at livet er ganske ålreit. Så går jeg på badet og starter det daglige oppussingsprosjektet (jeg skal ikke legge skjul på at jeg går på en liten humørsmell i det jeg hilser på mitt eget speilbilde). 

Hvis jeg hadde vært en boligannonse, ville jeg kanskje sett omtrent sånn ut:

Objektet trenger mye kjærlighet og enda mer maling/sparkel/støttemur. Utsikten er klart bedre enn innsikten, og i lyset av stemningsfulle stearinlys ser det slett ikke verst ut helt ok ut. Arealplanleggingen er kreativ, og arealet blir større for hvert år. Objektet har kort vei til kollektivtilbud, men velger likevel bil, så parkeringsplass medfølger. Solforholdene er gode i perioder, men verandaen er liten og blomsterpottene er sprukne og fulle av ugress.  Verandaen er koselig og for en kreativ person med lidenskap, kan hagen bli et mentalt tilfluktsrom. Både det elektriske anlegget og rørsystemet trenger å bli byttet ut er av gammel og god årgang. Grunnmuren har enkelte sprekker, men støttes på magisk vis opp av stiletthæler design-pilarer. Loftet trenger opprydning og ventilasjon, men det er viden kjent for sitt ekko. Det er mangler i samtlige etasjer, men bygget er godkjent for bruk. For øvrig er det fare for takras hele året, men så langt har det ikke skremt verken hunder eller blinde babyer. Dette har du ikke råd til.  NB! Høy prisklasse. 

*

En gang regnet jeg ut hvor mange hud- og hårprodukter jeg brukte fra jeg sto opp til jeg gikk ut av døren. Det var noen år siden, og listen har ikke blitt kortere. Nye produkter som lover magisk foryngelse blir kjøpt inn og testet, og i frykt for at det vil bli en plutselig forverring hvis jeg slutter brått, blir produktet værende i porteføljen.

Sist jeg var hos frisøren, ble jeg overbevist om at håret mitt trengte et produkt som besto av hvit kaviar (usikker på om det finnes, når jeg tenker meg om - albino-fiskeegg, liksom?) og ett produkt som gjorde minst tre ting på en gang. Dette kinderegget av et hårmirakelmiddel ble for første gang tatt i bruk i dag.

Jeg føler meg litt dum nå. "Hvit kaviar" liksom. Fint ska're verra!

Jeg var litt treig på badet i dag, så da jeg var kommet til siste punkt på listen - håret - gikk det fort.

Tyve minutter etter var jeg på jobben.

*

Men tror du ikke en eller annen idiot hadde pyntet kontoret sitt? Med svibler! Blomsten fra helvete.

"Hvem har svibler på pulten sin?" ropte jeg. Ingen svarte.

"De stinker som et helvete!" ropte jeg. Fremdeles ingen svar, men så var det jo strengt tatt ikke et spørsmål heller.

"Faen, jeg får så forbanna vondt i hodet av den lukten, få bort de jævla blomstene før jeg er tilbake," ropte jeg før jeg løp til et møte i en bygning et stykke unna. 

Jeg nøt den friske luften, men da jeg kom inn i møterommet var det jammen snyte meg en dust som hadde satt frem svibler der også. Jeg kunne ikke se dem, men jeg luktet dem.

"You can run, but you can't hide!" tenkte jeg og begynte å lete.

*

Da jeg lå under møtebordet for å sjekke om blomsterpottene hadde blitt gjemt der (svibel-elskere er lunefulle), gikk det opp for meg at det var jeg som stinket. Eller rettere sagt: håret mitt stinket. Av kunstig svibelduft.

Helvetes jålete hårmøkkaprodukt. 

Resten av dagen har jeg forsøkt å gå i motvind. Jeg hadde faktisk trodd at det skulle være enklere enn det var. 

For: Motvinden blåser ikke fra alle kanter. Uansett hvor dårlig dagen din er. 

Det er dagens moral. Husk det.