I tillegg til å ha en køkultur som maner til orden og rettferdighet, har jeg en intimsone på minst et par meter. Du kan trygt si at den ble utfordret. Det var kroppsvarme fra alle kanter, og jeg tror kanskje det var en dame som prøvde å snike seg under meg. Jeg vet ikke hvordan hun ellers klarte å få bagen min i hodet da jeg skulle sette den ned.
*
Jeg er rask til å tilpasse meg omgivelsene, og jeg er flink til å bruke de fordelene jeg har i en hver situasjon. Siden jeg var halvannet hode høyere enn alle de andre kundene, brukte jeg det for alt det var verdt. Jeg fikk øyekontakt med damen bak disken, strakk armen min frem over fem andre mennesker og byttet sjokolade mot penger. Man skal heller ikke se bort fra at sjokoladen var en sterk motivasjon for min resolutte handling og omstillingsevne.
Fordi jeg kom såpass fort ut av kassaområdet, fikk jeg heldigvis en sitteplass. Men roen senket seg aldri.
*
Det er to hovedgrunner til at dette stedet er alt annet enn rolig. Den ene er en håndverker som driller i stål, den andre er nesten 100 knatrende mennesker jeg ikke aner hvor kommer fra. De kan være kinesere, men jeg har problemer med å skille lydene.
Jeg har sett kinesere før, bevares. Men jeg har ikke sett en masse mennesker som gjør helt dagligdagse ting nesten akkurat samtidig. Det er som om de var synkroniserte:
1 Sette seg ned, og sette veskene sine på setet ved siden av seg. Ikke ta vesken ned selv om det står en haug av mennesker rundt som åpenbart kunne likt å sette seg.
2 Ta opp en banan. Spis bananen. Legg vesken slik at den opptar to seter. Finn en søppelkasse. Gå tilbake til setet og vesken.
3 Ta opp en serviett og et eple. Spis eplet ved å ta store biter som spyttes ut i servietten, og gnag av fruktkjøttet. Spis skallet.
4 Vis alle hva man har kjøpt. Test det ut på sidemannen. Gjerne to ganger hvis det er parfyme.
5 Ta opp iPaden.
6 Legg vesken slik at den dekker to seter.
7 Gå på besøk til hverandre.
8 Be alle stille seg opp. Ta bilde.
9 Sitt på gulvet foran vennen din. Bruk gjerne bagen min som ryggstøtte.
10 Begynn å klappe hver gang flyplassen kommer med en annonsering.
11 Rop høyt til noen som sitter veldig langt fra deg. Få applaus.
*
Ikke tro at jeg kritiserer noen. Jeg er bare storøyd og overrasket. Og litt misunnelig. Her sitter jeg alene med sjokoladen min. Jeg kan ta en selfie, selvsagt, men det er jo litt trist når alle de andre har noen andre å ta bilder av. Jeg kan også rope, men da vil jeg nok bli ansett som litt gal, og når man er på en flyplass, vil ingen virke gal. I alle fall ikke hvis målet er å være med når flyet går. Jeg vurderte å sette meg på gulvet, men da ville noen helt sikkert tatt plassen min.
Jeg har prøvd å kommunisere med mine medpassasjerer, men da jeg smilte og sa «Hello!» snudde damen seg til damen ved siden av seg, og nå sitter de fremdeles og peker på meg mens de snakker seg i mellom. De var ikke på noen måte uvennlige, bare litt sånn som mennesker er når de ser en ape i bur som gjør noe rart.
Jeg - apen - kikker tilbake. Og smiler enda litt til. Ingen smiler tilbake. Alle tar opp nøtter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar