Jeg hadde egentlig ikke tenkt å svare, for inntrengeren var en due, men jeg er opplært til høflighet, så jeg nevnte kort at jeg hadde shoppet alt jeg trengte for en dag på konferanse, vært på konferansen og spist en biff til lunsj.
Duen lurte på hvorfor jeg hadde shoppet og jeg sa at kofferten min ikke kom sammen med meg, og at jeg ikke visste når den kom. Jeg kjøpte derfor undertøy og toalettsaker samt et skjørt, tre bluser (i fall jeg skulle søle på meg eller bli svett) og en kjole til kveldens arrangement. - Jeg kjøpte bare ett par sko, men de går til det meste, sa jeg.
Duen gikk i ring rundt på verandaen der jeg satt i bikini og leste en bok med en pute bak ryggen og bena høyt.
- Har du ikke noe annet å gjøre? spurte jeg. Det hadde duen ikke.
- Hvis du blir her lenger nå, får du spleise på romprisen, sa jeg. Duen viste meg fjærene under vingene. - Jeg er blakk, og hvor tenkte du at jeg skulle oppbevart lommeboken, liksom?
- Greit. Stikk, sa jeg.
- Så grinete du er, da! sa duen. Har du ikke sovet så godt kanskje?
- Jeg sover nå! sa jeg og våknet.
- Kurr, sa duen og fløy sin vei.
 |
| Det kan ha vært en drøm, men solnedgangen var ekte |
 |
| "Kurr-rurr-urr?" (Goolge bird translate: "Har du mat?") |
 |
| "Krrr-urr!" (Google bird translate: "Hvis du ikke gir meg mat, så drar jeg!") |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar