Matematikkens mor

"Derivert", hørte jeg min mann si da jeg satt og halvsov i bilen. Han hadde ledet meg gjennom en presentasjon han enten hadde laget, skulle lage eller ikke var helt ferdig med. Jeg burde sikkert sagt noe oppmuntrende, men for det første var jeg trøtt og for det andre har jeg dårlige minner om derivasjon.

Min gamle mattelærer ville sikkert sagt at det er et under at jeg i det hele tatt har minner om derivasjon (hvis han hadde husket meg) men mitt minne om derivert x sitter som spikra.

- Fortell meg hvordan jeg kan bruke det i praksis, ba jeg i håp om å skjønne det fra et praktisk ståsted.

- Det er helt nødvendig å kunne hvis du skal bli blikkenslager! svarte han i fullt alvor.

*

Så vidt jeg vet, har ingen av mine gymnasvenner blitt blikkenslagere, men en av oss ble professor i finans. Det er jo ikke helt det samme som matte, men nært nok, tenker jeg.

Opprinnelig kommer ordet "matematikk" fra gresk og betyr å være glad i å lære. (For meg er det et paradoks.)

*

Så hvordan oppsto matematikken? Og hvorfor?

Det er lett å tenke seg: Hulemenneskene hadde behov for å vite hvor mange mammuter de hadde på lager og hvor mange kjøttbiter hver mann hadde krav på.

Uten enkel matematikk var det total forvirring og masse krangling:

- Hei, Konrad! Jeg jagde beistet ned i gropa. Jeg vil ha mer enn dette! mente hulemannen Robert.

Konrad hadde allerede fordelt mammutkjøttet etter beste evne, men siden evnen var nokså mangelfull, hadde de fleste oppdaget at det bare var å stille seg i køen på nytt for å få en ny forsyning. Konrad hadde ingen oversikt og ingen mulighet for å holde regnskap.

*

Det hadde hulekvinnen Siv tenkt å gjøre noe med, og hun begynte som verdens første regnskapsfører.

Likestilling var et ukjent begrep på den tiden. Verden var enkel. Mannfolka var jegere, kvinnfolka var ikke jegere. Det var bare to yrkesgrupper: Det kvinnene gjorde og det mennene gjorde. En kvinne som ville gjøre noe annet enn å bli dratt etter håret inn i hulen, måtte være dobbelt så smart og dobbelt så effektiv, og selv da måtte hun finne seg i å bli klubbet vennskapelig i hodet og sendt rett tilbake til hulen hvis hun stakk seg frem.

Hulekvinnen Siv tenkte lenge på hvordan hun skulle fremme forslaget sitt og gikk gang på gang på kvist. Det var rett og slett ikke mulig å slentre inn i gjengen med mannfolk med en ny idé uansett hvor god den var. Hadde det vært i dag, kunne hun kanskje bare latt håret på leggene og på haka gro, og rett og slett latt som hun var en litt ustelt mann, men hulekvinnene var allerede så hårete at det ikke ville lurt noen.

*

Til slutt måtte Siv bruke det eneste midlet hun hadde: Kroppen sin.

Siv hadde en stor fordel. Ettersom hun i likhet med alle de andre kvinnene sto ved grytene når de ikke lagde barn eller passet på barn, hadde hun mulighet til å spise litt ekstra. Hun var rett og slett så feit at hun kunne knuse enhver mann med et velrettet fall, og det visste alle de magre jegerne godt.

- Hvis dere ikke holder kjeft og hører på hva jeg har å si, setter jeg meg på dere, sa Siv.

Det hjalp.

Siv fikk ansvaret for å holde orden på slakt og fordeling og mennesket levde og utviklet seg til å bli en gjeng med spesialister der omtrent 90 prosent av oss ikke vet verken hvordan vi skal finne eller tilberede fremtidig mat som fremdeles løper i skogen.

Etter en stund lærte Siv opp flere kvinner, slik at hun kunne konsentrere seg om andre og mer spennende oppgaver. Hun begynte å effektivisere jaktmetodene, og brukte timer og dager på å få mannfolka til å forstå sannsynlighetsberegningene sine.

- Jeg har tatt hensyn til vær, sesong, mammutkuas syklus og deres stadig dårligere form, sa Siv når hun skulle overbevise dem om at hun kunne hjelpe dem til å drepe flere dyr hver gang de gikk på jakt. Til slutt fikk hun gjennomslag.

*

Men hva skjedde så? Hvorfor har vi ikke hørt om hulekvinnen Siv?

Svaret er enkelt. Siv ble tynnere og tynnere for hver dag. Hun fartet rundt og noterte seg faktorer som kunne påvirke og forenkle livene deres. Mannfolka ble feitere og feitere.

Og plutselig en dag snudde maktforholdet seg.

- Jeg setter meg på dere! truet Siv og fikk hånlatter tilbake fra en gjeng mannfolk med kulemager og dobbelthaker.

Siv. Etter vekttapet.

Siv ble slått i hodet med en klubbe hun selv hadde anbefalt utformingen av og dratt tilbake i hulen etter håret.

Etter det ble mammuten utryddet, og matematikken ble glemt helt til den ble gjenoppdaget i Hellas. Siv ville snudd seg i graven hvis hun visste hvordan grekerne ivaretok hennes gamle regnskapskunster.