Vara-kvinnens nederlag

Jammen er det fint her i Vestfold. Her vi er, på Ringshaug, har noen laget en kyststi, med blomster og busker - og et nokså jevnt underlag. Helt min greie, med andre ord.

Hvis du ser nøye etter, ser du en del ender som ligger og venter på bedre vær

Man må jo gå tur når noen har gjort seg så flid.

Naturlig blomstereng 1

Naturlig blomstereng 2

Tamme blomster

Tamme blomster og en busk

Dette er jeg ganske sikker på at er roser

Jeg ser for meg kommunestyret i Tønsberg der de sitter og debatterer for og imot bevilgninger til en sti versus penger til eldreomsorg, barnehager og reparasjon av byens tunneler.

Saksordføreren for Prosjekt Kyststi innleder med stor patos og sier at man ikke kan se alle disse viktige sakene opp mot hverandre. "Det perfekte må ikke bli det godes fiende," sier han.

Omtrent halvparten av representantene i kommunestyret tenker at han burde funnet en bedre klisje eller kanskje droppet den helt. Den andre halvparten skjønner ikke hva han snakker om. Alt de hører er "perfekt", "god" og "fiende", og en av representantene rekker opp hånden og sier at hun ikke synes det er noe vits i å trekke inn sikkerhetspolitikk her i det fredelige Tønsberg.

Det forvirrer saksordføreren som ble så oppslukt av sine egne ord at han ikke lenger husker hva han sa, og det blir en kort debatt om Tønsberg virkelig er så fredelig som man kan få inntrykk av hvis man ser byen fra et skjær på Verdens Ende. Debatten blir avsluttet ved at varaordføreren slår i bordet og sier at hvis de skal trekke inn storpolitikk og Tjøme, kommer de til å sitte der i hele natt.

"Hvis vi får til denne stien, vil det bety mye for både barnehagebarn, pensjonister og faktisk også for bilistene," sier saksordføreren.

"Bilistene???" sier flere av de andre høyt, og saksordføreren forklarer at han har foretatt en superenkel forskning ved å spørre et par kompiser, og det kunne hende at de ville ta en tur på kyststien i stedet for å kjøre seg en tur en søndagsettermiddag. Hvis det altså ble litt sving på kyststien.

"Samtlige ville gå tur og la bilen stå!" forteller han ivrig.

Nederst ved bordet spør en ung kvinne med bakgrunn fra matematisk institutt på Blindern om han virkelig mener at "et par kompiser" utgjør et godt nok statistisk underlag for en så viktig beslutning, men siden hun stiller som vara, er det ingen som gidder å høre på henne. "Vara er para" som en vittigper kom til å si i en julebordstale. Siden alle var temmelig brisne og vennlig innstilte, var det ingen som påpekte at han sannsynligvis mente "paria" og ikke "para".

Den unge matematikeren ga seg ikke. Hun spurte igjen om saksordføreren hadde tenkt på kostnadene ved å holde en slik sti ved like. "I sakspapirene kan jeg ikke se at du har noen beregninger som strekker seg frem i tid, og jeg er skeptisk til hvordan en slik forpliktelse vil påvirke neste års budsjett," sa hun.

På det tidspunktet hadde flere blitt ganske irriterte. Ikke bare fordi hun som vara brukte såpass mye taletid, men ingen av dem hadde lest sakspapirene, og det likte de ikke bli minnet på. "Hvem er hun der?" hvisket en eldre herre til sidemannen. "Vet ikke, men jeg er mot alt hun sier," svarte han.

Det viste seg at flere tenkte som ham, og kyststien ble vedtatt med et overveldende flertall. Faktisk var det bare to stemmer mot. Det var den unge vararepresentanten og saksordføreren selv.

Det siste var selvsagt et uhell. Saksordføreren stemte rett og slett feil, for han hadde blitt helt satt ut av at noen - og særlig en "ung vara-kvinne" som han kalte henne inni seg - var frekk nok til å påpeke mangler i underlaget hans.

*

Kyststien er pyntet med både ville og tamme blomster på denne tiden av året. Og med alle disse vekstene, er det sikkert bra at det kommer litt nedbør en gang i blant. At den kommer den ene gangen jeg frivillig tok på meg boblevest og ørepropper (jeg får vondt i ørene hvis det blåser over 2 m/s) for å gå tur, får jeg bare finne meg i.

"Ta bilde av meg. Jeg er gjennomvåt!" sa jeg.
"Ikke gjør deg til. Smil normalt!" sa han.

"Det er sånn jeg smiler!" sa jeg.
"Nei, det er det ikke," sa han.

"Jo!"
"Nei! Skjerp deg!"

"Bare se å få tatt det bildet! Jeg er kald!"

"Er du ferdig snart?" (med sammenbitte tenner)

"Det var det siste bildet, nå orker jeg ikke stå her mer!"
"Greit, men ikke legg ut de bildene du gjør grimaser på."