Hun strålte mot meg, og ingen sykehusbakterie i verden kunne konkurrere med det smittende smilet hennes. Perlehvite tenner og strålende blå øyne omgitt av en haug av brune rynker.
Og et oksygenkateter i nesen. Hvis du graver lenge nok i Norges lover, tror jeg man finner ut at det egentlig er forbudt å være så uforskammet opplagt og blid når man ligger på isolat. I alle fall kvalifiserer det til forhøyet skatt, det er jeg temmelig sikker på.
- Du så slank du er! Jammen har du en fin kropp, sa gamla i sykesengen.
- Okei ... Takk ...
- Men du er ikke alene om det! Pleierne her sier at jeg har fin kropp også, lo hun. - Men de sier nok det bare for å muntre meg opp.
I så fall var det vellykket, for Mor fikk et latteranfall av å tenke på å bli dusjet med vann og komplimenter av pleiere som er mer enn 60 år yngre enn henne. De skulle sett garderoben hennes. Olaskjørt (riktig nok langt) og høye sko. Blant annet. Hun er en babe på 95.
Da jeg snakket med moren min i går, sa hun "HVIS Mor noen gang dør, er det av latterkrampe." og det tror jeg nok er riktig. Hvis det er sant at en god latter forlenger livet, kommer hun til å leve evig.
*
En sykepleier kom inn og spurte om hun ville ha mat.
- Nei, jeg tror ikke jeg orker mat, sa Mor.
Jeg minnet henne på at en del av suksessformelen er mat, og at hun kan takke næringsrik kost for mye.
- Ok, da. En halv skive, sa Mor.
Den unge sykepleieren spurte hva hun ville ha på skiven, og da begynte debatteringen. Mor debatterte med seg selv.
- Hm ... ikke syltetøy, for da kan jeg ikke drikke søt te ...
Jeg spurte om hun var redd for å legge på seg. Ny lattersalve.
- Jeg er jo ikke så glad i kjøtt, så skinke er ut ... Hm ...
- Ost spiste jeg i går ...
- Egg spiser jeg til frokost ...
Sykepleieren foreslo leverpostei, og det gikk gjennom sensuren etter en liten stund.
- Men bare en halv skive! Og ekte smør! ropte Mor etter henne.
*
Sykepleieren kom tilbake med en hel skive.
- Jeg sa da en halv? sa Mor og fikk spørsmålet til å høres ut som en irettesettelse.
- Du må virkelig komme deg ut herfra før du blir bortskjemt sa jeg og delte skiven under instruksjoner. ("Nei, ikke sånn, litt mer dit, jeg tar den minste delen.")
- Ta godt med smør på! sa hun.
- Ja, da!
- Også litt tomat.
Jeg delte tomaten i to og så med en gang at det var feil. Hun mente jeg kunne rette opp skaden ved å skjære den i små båter. Har du prøvd å skjære en godt moden cherrytomat i båter med en sløv smørkniv? Vel. Det har jeg. Det ser ikke pent ut og hører antakelig mer hjemme på kirurgisk avdeling enn på lungeavdelingen.
Men hun spiste, og det var hensikten.
*
- Hvordan var mamma som barn? spurte jeg og håpet på noen saftige historier jeg kunne bruke til min fordel.
- Hun var veldig stille og forsiktig, sa Mor, men tok selvkritikk og mente at grunnen kanskje var at hun selv ikke tålte rot og uro.
- En gang var vi på besøk hos noen i familien, og alle ungene løp rundt og bråkte. Da sa svigermor "Ser du hva ungen din trenger? Hun trenger å få løpe litt!", og det gjorde hun jo.
- Litt senere hadde jeg lånt bort ti kroner til svigermor, og en dag spurte jeg din mor om vi skulle sykle en tur og besøke henne. Jeg sa vel sikkert at "kanskje jeg får igjen de ti kronene også" eller noe sånt. Da vi kom frem til svigermor, sa hun "å, nå må jeg huske på å gi deg pengene!" og jeg sa "Pytt, det haster ikke." Også sto moren din ved siden av meg og sa "Ja, men Mor, du sa jo at vi skulle sykle til bestemor for å få igjen pengene dine.". Du kan tro jeg ble lang i maska! sa Mor, også lo hun så tårene trillet.
Da jeg forlot henne hadde hun snakket nesten sammenhengende i to timer, men hun så om mulig enda bedre ut. Hun bør selges på flaske. Alle har godt av å være sammen med henne.
 |
| Jeg så etter en benk for lett solbrente, men det hadde de ikke, så jeg gikk |
Jeg føler snart jeg kjenner henne, for et fantastisk menneske! <3
SvarSlettHun bør komme på blå resept 😄
Slett