Birgitte Frisch - heretter kalt objektet (for det insisterte hun på) - er ett år eldre enn i fjor. I dag er hun 44 år, i morgen er hun 45.
Det betyr dessverre ikke at hun er verken klokere eller mer kunnskapsrik enn for ett år siden, tvert i mot ser det ut til at hun har tolket fjorårets råd om å "gi mer faen" totalt feil, noe som har resultert i at hun enkelte ganger minner mer om en bulldoser enn en søt, gammel dame.
Faktisk er det ingen som kan huske at hun har fremstått som søt i løpet av hele rapporteringsperioden. Noen går så langt som til å si at hun har blitt direkte ufin på sine eldre dager. Objektet har imidlertid ingen planer om å endre sin atferd, tross mange henstillinger.
Omgivelsene ber likevel om at begrepet "å, drit og dra, din vattnisse" erstattes av noe mer innovativt, ettersom det begynner å bli litt slitt. Det anbefales ikke å gjenbruke "se til hælvete å gå vekk, din knudrekuk" da det er direkte skadelig for små barn og andre sarte sjeler.
Objektet er enda mer forfengelig siste år enn hun var i perioden 2011-2012, og etter objektets eget utsagn kommer det av at hun motarbeides aktivt av "selveste naturen og muligens Gud". Hun er svært misfornøyd med utseende og vekt, og befinner seg ofte over en isboks rett fra fryseren mens hun grunner på hva hun skal gjøre med saken.
*
Den eneste kjente endringen i objektets liv i perioden 2013-2014 er at hun skal bli spaltist i bladet F - også kjent som
Forsvarets Forum. Objektet har gruet vettet av seg i ukesvis, for spalten skal ledsages av bilde og en karikert tegning. Objektet har til dags dato ikke vært fornøyd med ett eneste bilde som er tatt av henne og ga tydelige føringer til fotografen ("husk på at jeg ikke har NOE imot retusjering").
Den karikerte tegningen (som var litt verre enn fryktet) viste seg imidlertid å være bedre enn fotografiet, og det gjorde at objektet gikk ned i en midlertidig psykose der hun bare satt og rugget frem og tilbake og truet med å "klippe av seg alt håret for å slippe å bli forvekslet med en jævla vissen høystakk".
 |
| Tegner: Oddmund Mikkelsen, for F |
Objektets markedsverdi er synkende. Sånn er det bare. Objektet har imidlertid ikke tatt dette innover seg, og kommer stadig med sleske (desperate) bemerkninger til forbipasserende menn. Unnskyldningen hennes "jeg bare øver meg til jeg kommer på gamlehjemmet" (hun ser for seg at alle de ansatte skal være lekre menn i 20-årene) anses å være et brudd på diskrimineringsloven, men ingen har tatt seg bryet med å anmelde, for hun mistet sin injurierende og fornærmende kraft for flere år siden.
*
Det er ikke registret noen kundetilfredshet, så her er det ikke noe å melde.
*
Objektet er punktlig og ryddig og får ukentlig skryt av bedriftens rengjøringspersonale for en ryddig pult, samtidig som andre kolleger lurer på om hun er i ferd med å avslutte arbeidsforholdet. Objektet har ikke gitt opp kampen for det papirløse samfunnet, og som et tiltak har hun fylt opp kontorskapene med sko i stedet for dokumenter. Skoene er sortert etter objektets eget system.
På hjemmefronten har det også denne perioden vært tilløp til hysteri når en eller annen "idiot har plassert et glass på feil sted i oppvaskmaskinen".
*
Under helse, miljø og sikkerhet er det å bemerke at det nesten ikke har vært noen kirurgiske inngrep denne perioden, at hun trives best vest for Akerselven (som hun ikke vet helt hvor er) og at hun skylder på Ruters "uforståelige billettsystem" når noen ymter frempå at hun burde tatt t-banen til jobb ettersom hun praktisk talt bor oppå Majorstuen t-banestasjon. Objektet aner knapt hva et billettsystem er, men det virker det jo ikke som Ruter gjør heller.
Objektet er ikke sikkert, og sikkerheten er derfor ikke vurdert.
*
Objektet viser et minimum av samfunnsansvar. Hun kjøper =Oslo, men bare når ingen ser det. Dette er ikke begrunnet i sjenanse eller et ønske om å utføre diskret veldedighet - det kommer av en uheldig episode der objektet prøvde å kjøpe =Oslo av en dame som akkurat hadde kjøpt det selv. Objektet vil helst ikke ha vitner hvis noe sånt skulle skje igjen.
At objektet betaler 100 kroner for noe som bare koster 50 er heller ikke begrunnet i nestekjærlighet. Det er begrunnet i ubehaget ved å motta en mulig krøllete, møkkete seddel, for hun "synes ikke det passer å ha krøllete sedler i en lommebok fra Louis Vuitton".
*
Objektet prøver så langt det er mulig å snakke sant. Hun har forbedret seg kraftig på dette området siden forrige periode. Det er ikke verken gudsfrykt eller et ønske om en ren sjel som har forårsaket dette, hun har bare oppdaget at det er ganske morsomt å se hvordan folk reagerer når hun ikke lar tanken filtreres før den når offentligheten.
Ved juletider ble det kjent at hun "ikke ønsket seg flere smykker - ikke engang fra Ole Lynggaard", men objektet vil gjerne ha frem at det var sant da det ble sagt, men at det er virkelig, virkelig, virkelig feil nå.
Styrets beretning
Styret har heller ikke i år grunnlag for å gi noen beretning, ettersom objektet ikke lar seg styre enn av andre ytre faktorer enn salg på Garbo og Kamikaze.
Revisors beretning
Objektet er ikke i balanse verken når det gjelder humør eller økonomi. Revisor har særlige anmerkninger når det gjelder økonomi, og ber objektet se til at inntekten det neste året justeres kraftig opp for å harmonere utgiftene. Alternativt at objektet nektes å oppsøke fristelser, i særdeleshet sko fra Prada og Gucci, men det er ingen grunn til å tro at det skal lykkes når det har feilet så totalt de siste 30 år.
Revisor har ikke forutsetninger for å gi anbefalinger når det gjelder humør, men antyder at innlåsing på et lydtett rom kan være en løsning både for objektet og hennes omgivelser.
Objektet er heldigvis ikke pålagt å følge regnskapsloven og unngår dermed både tukthus og annen straff, men revisor anbefaler et enkelt kurs i finans som kan overbevise objektet om at det å kjøpe sko som er nedsatt med 50 prosent ikke betyr at hun har tjent halvparten av det skoene kostet og at hun derfor kan bruke summen på enda et par sko.
Oslo, 3. juli 2013
