Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

søndag 24. juni 2012

Ild og vann

La oss begynne med Johannes. Døperen Johannes. Ikke han der disippelen som har et eget evangelium i Det Nye Testamentet. Nei, den Johannes vi skal snakke om i dag er den samme Johannes som vi feirer (kanskje uten å vite det) fødselsdagen til hvert eneste år på denne tiden, og han hadde for øvrig sine egne disipler.

Selve St. Hans (en dansk kortform for St. Johannes) er i dag, selv om vi løp rundt og lette etter bål i går.

For noen år siden var det ikke så vanskelig å finne bål, men nå har myndighetene sagt at de er lei av å slukke gress- og husbranner som oppsto som følge av uvettig omgang med drivved, paller, overskuddstreverk og fyrstikker, så nå skjer dette med bålbrenning i mer ordnede former og dermed er det lenger mellom flammer og møkkete røyk nå enn før.

Min barndoms St. Hans-feiring var på Ringshaugstranda ved Tønsberg. Det var alltid et digert bål, det var tøffe gutter som gikk veldig nært flammene og det var familie rundt meg på alle kanter. Min mors familie er fra Vestfold, og det var et par av hennes onkler og tanter som trakk oss telemarkinger til Ringshaugstranda.

Det sterkeste minnet fra midtsommerkvelden for ca 30-35 år siden er min morfar som nesten konstant kjempet med en vindskjerm som selvsagt ikke lot seg temme, min mormor, tante og mor som hele tiden ba ham om å sette seg ned og å glemme vindskjermen, og en halsstarrig høysnue som kom som en overraskelse hvert eneste år akkurat på denne dagen. Og disse tøffe guttene, naturligvis.

En av dem kan ha vært han jeg er gift med i dag, for familien hans hadde sommersted på den samme stranden. Men sånn som jeg så ut på den tiden, er det like greit at det tok noen år før vi traff hverandre igjen.

Men nå må vi ikke glemme Johannes. Døperen.

Det var faktisk han som døpte Jesus. Og det var kanskje ikke så rart ettersom de var tremenninger (da fikk de det sikkert billig). Nesten like gamle var de også - det var bare et halvt års forskjell på dem - noe som betyr at Jesus ble døpt i voksen alder. I selskapet etter dåpen kom det en due som alle trodde var Gud. I alle fall Guds ånd. Og det ble det en stor snakkis av.

Legg merke til duen. Og den litt femi
posituren til Jesus.
Jeg har ingen holdepunkt for å si at det var noen rivalisering mellom dem, men det skulle ikke forundre meg om Maria tok den der "Kan du ikke være litt mer som Johannes, Jesus?" da Jesus som 12-åring stakk av fra foreldrene sine i tempelet da de besøkte Jerusalem en påske.

Johannes (døperen) var en einstøing med solid integritet. Han holdt seg stort sett i ødemarken der han lette frem udøpte hedninger og omvendte den ene etter den andre til han døde ved at han mistet hodet. Bokstavelig talt.

Selvsagt var det en hevgjerrig kjerring som sto bak. Det bitre hespetreet hadde aldri tilgitt Johannes etter at han offentlig påpekte at ekteskapet hennes med sin onkel var en smule klamt og rett og slett ulovlig særlig siden hun hadde vært gift med halvbroren hans først.

Det var vedig dumt for Johannes at denne onkelen var selveste landsfyrsten Herodes, og at han (altså Herodes) i et øyeblikks svakhet ga sin kones datter fra første ekteskap lov til å ønske seg akkurat hva hun ville fordi hun var så flink til å danse. Datteren konsulterte sin mor, for hun ble vel litt usikker av tilbudet.

Hadde Ole Lynggaard laget smykker på den tiden, er jeg sikker på at Johannes kunne reddet livet, men i stedet for en fin designring ville den blodtørstige dama ha hodet til Johannes på et fat. Og da fikk hun det. Herodes var ingenting om ikke en mann av sitt ord. 

"Hva vil du aller, aller, aller helst ha, vennen min?"
"Et fat. Og et avkappet hode. Takk."

Siden det var et halvt års aldersforskjell på de to tremenningene Jesus og Johannes, feirer vi jul den 24. desember og St. Hans den 24. juni - eller dagen før, men det er detaljer med en naturlig forklaring (stikkord; masse øl og behov for hvile dagen derpå).

Johannes var så populær at han etterlot seg en drøss av hurra-dager. Man kan feire unnfangelsen hans, dagen (etter) han døpte Jesus, den første, andre og tredje gangen hodet hans ble funnet igjen og dødsdagen hans. I tillegg til bursdagen hans som altså er i dag.

Men hva med alle disse bålene?

Jo, det er en tilfeldighet; for bursdagen til Johannes faller på samme tid som folk rundt her alltid har feiret midtsommer. Tradisjonelt var det bare fyll, sang og dans på denne dagen. Mye fyll.

Faktisk tok det så av enkelte steder at kirken på 1500-tallet mente at hele feiringen var umoralsk. Men på midten av 1800-tallet fyrte et par tyskere opp et bål og la på noen papirhekser, og det ble så populært at vi driver med det den dag i dag. Selv om det er lenge siden jeg har sett at noen har tatt seg bryet med å lage en papirheks.

For å hedre den opprinnelige båltradisjonen, tok jeg med meg en bok jeg misliker bort til det store bålet på Ringshaugstranda i går. Så nå er Helene Uris bok Kjerringer endelig brent

Jeg drepte en veps med boken til Uri og synes det liknet på
noe jeg hadde sett før. 


Tre ganger tre hurra for Johannes! Døperen. Vedder på at han som drev med vann hele livet ikke hadde trodd vi skulle feire ham med ild.

5 kommentarer:

  1. He he.... Ole Lynggard har jo fantastisk fine smykker, så valget mitt hadde ikke vært vanskelig der iallefall :o)

    Og som vanlig et bra innlegg - en liten pust i hverdagen der du minner om ting i hverdagen på en morsom måte.

    Ha en fin dag.

    SvarSlett
  2. Ikke sant! Har du sett den ringen som heter Lotus (nummer tre) med brun eller mørkegrønn sten?

    Ha en fin dag du også!

    SvarSlett
  3. Ja.... (drømme drømme og ønske ønske) hadde hatt en ledig finger til den jeg ;o)

    SvarSlett
  4. Haha, artig og underholdende lesing!!

    SvarSlett