Den gangen jeg var glup

Minner kan trigges av flere ting; bilder, ord, følelser, lukt, musikk og stemninger. I det siste har minnene fra min ungdomstid strømmet på takket være Facebook og gruppen "Du vet du er fra Bamble".

*

Jeg humrer ved tanken på badeplasser, potensielle gasstankeksplosjoner, ungdomsklubber, skobutikken, gamle lærere og kiosken der vi kjøpte godteri. Og jeg blir minnet om at dialekten min har endret seg voldsomt siden jeg flyttet for 25 år siden, for jeg ville ikke drømme om å kalle gummistøvlene mine for "pælær", og hvis jeg hadde bedt noen om å få en "koe", hadde jeg i beste fall fått et undrende blikk, og det kan man jo ikke blåse tyggegummibobler med.

I dag ble jeg minnet om at jeg var litt av en smarting. "Du vet du er fra Bamble når du hadde Arne Lund som konfirmasjonsprest" hadde noen skrevet, og alt kom tilbake. Gode minner. Minner om en 14-årig kverulant som selv ikke Guds representant på jord kunne målbinde.

*

Parallelt med konfirmasjonsundervisningen våren 1983 deltok jeg og to andre elever fra ungdomsskolen min i konkurransen "Glupulf". De to andre var ett år eldre enn meg, og vi hadde blitt plukket ut av lærerne. Vi konkurrerte mot andre ungdomsskoler i hele Telemark og svarte på spørsmål om når Ibsen flyttet til Venstøp, om hvor Walter Mondales familie kom fra, hvilke riks- og europaveier som gikk gjennom fylket og lange, kompliserte dikt av lokale kunstnere. Blant annet.

IQ'en har kanskje gått ned siden den gang, men i følge min mann er jeg penere nå.
Jeg er nerden til venstre på det nederste bildet.

Jeg irriterer meg fremdeles over at jeg svarte feil på spørsmålet om Voluspå (en fortelling fra den eldre Edda som beskriver historien fra skapelsen til ragnarok) for det kunne jeg egentlig. Og jeg rødmer hver gang jeg tenker på den ene teaseren Telemarksendinga brukte, der man kan høre meg si "Ibsen, ja. Hvor var det han trådte sine barnesko, for å si det sånn?"

"Trådte sine barnesko"??? "FOR Å SI DET SÅNN"??? Jeg kan bare håpe at jeg har blitt mindre pompøs med tiden.

Vi vant ikke, men vi slo ut mange.

*

Siden konkurransen gikk i opptak på Telemarksendinga samtidig med at prest Lund startet timen sin, hadde jeg fått fri det første kvarteret av undervisningen. I det sendingen var over, var jeg i full spurt ned til Stathelle kapell.

Spurten ga meg akkurat den oppvarmingen jeg trengte for å krangle med prest Lund. Det var et under at jeg ble konfirmert i det hele tatt;

Jeg var politisk aktiv og skrev flammende innlegg i lokalavisen om fri abort (en litt underlig kampsak for en 14-åring som ikke debuterte før mange år senere, men jeg var veldig sær på den tiden). Han var enig med prestene Ludvig Nessa og Børre Knutsen, og var skikkelig rampete hver eneste søndag da han snek inn en bønn for det ufødte liv i liturgien. Vi var forberedt på at han kunne få sparken av kirkeminister Tore Austad hvert øyeblikk, men det skjedde jo ikke.

Et tema vi kranglet om nesten hver uke, var hvorvidt dans var stående samleie eller ikke. Han mente ja, jeg mente nei. Han hadde en arrogant tålmodig med meg, jeg var full av forakt over det teiteste standpunktet jeg hadde hørt om siden noen mente at jeg bare fikk én spiseskje tran hver dag. (Knapphet gir etterspørsel, og jeg har alltid vært mistenksom når noen begrenser mulighetene mine.)

*

Jeg mistenker at jeg har blitt mindre smart med tiden. Relativt sett, altså. Og det er ganske trist. I niende klasse fikk jeg S i matte. Hvis noen hadde bedt meg løse en likning med to ukjente nå, hadde jeg sagt at jeg hadde nok ukjente bare på Facebook og bedt dem ringe min eldste sønn.