Ta en bolle og ring meg i morgen

Den lille kokosbollefabrikken er min nye stamkafé. Ikke i den forstand at jeg setter meg ned, for det er ikke helt meg (jeg forventer effektivitiet, osv), men hvis jeg har mulighet, stikker jeg innom.

Så langt har jeg testet ut åtte vanlige kokosboller, fire sjokoladeboller med dajmkuler, fire sjokoladeboller med nøtter og krokan og to sjokoladeboller med krokan. Fabrikk-butikk-kafeen åpnet den 15. august og jeg har bare vært hjemme i fire av dagene siden det, derfor er jeg livredd for at sjappa skal gå konkurs.

*

Kokosboller - begrepet inkluderer for enkelhets skyld også sjokoladeboller - er geniale. De kurerer hikke, de stanser kvalme (man kaster opp), de fjerner rynker, de får en til å glemme de fleste problemer hvis man bare spiser nok (for da blir man veldig kvalm, og som kjent går det ikke an å tenke på noe annet enn at man er kvalm når man er kvalm - akkurat det er imidlertid en effekt som går over) og de får frem smilet hos både de som spiser og de som ser på dem som spiser.

Jeg fikk mange muntre blikk i går da jeg gikk og spiste en bolle med dajmkuler. Det kan naturligvis hende at det var fordi haken min var dekket av hvitt skum slik at så ut som julenissen en sommerdag, men det kan like gjerne ha vært kokosbolleeffekten som slo til. Kokosboller har en god karma. Kokosboller har aldri gjort en flue fortred. Tvert i mot er det sikkert en del fluer som har hatt gode dager på grunn av kokosboller.

Her er porsjonen jeg har tenkt å spise mens jeg blogger:

Ikke vær redde, jeg skal være snill

Egentlig skulle vi spist disse til dessert i kveld, men for det første skal vi spise biff til middag, og da orker vi nesten aldri noe etterpå og for det andre hadde jeg lyst på hvitt skum og sjokolade nå. Og siden jeg har ferie og det er fredag, ser jeg ingen grunn til å begrense meg.

For sikkerhets skyld kommer jeg nok til å ringe min mann og be ham kjøpe med seg noen ekstra hjem. Som sagt; det er jo fredag.

*

Siden jeg har ferie og været ikke har vært helt perfekt i dag, har jeg sett en film. Midt på dagen. Helt alene hjemme på sofaen med en grinefilm, er temmelig perfekt. Rent bortsett fra at jeg ikke klarte å slutte å snufse.

Når jeg tenker meg om, snufset jeg litt før filmen også, så snufsingen skyldes enten forekomsten av burotpollen i luften eller den lille gutten i filmen som prøvde å finne en lås til nøkkelen hans avdøde far oppbevarte i en blå keramikkvase.

Uansett hva snufsingen var forårsaket av, forsvant den da jeg spiste en kokosbolle på vei tilbake fra Den lille kokosbollefabrikken litt senere på dagen. Jeg måtte jo teste ut den varianten jeg hadde tenkt å spise fire stykker av litt senere. Det hadde jo vært ordentlig trist hvis jeg skulle gledet meg til å dytte fire boller med krokan inn i trynet hvis det viste seg at jeg slett ikke likte dem.

Men jeg likte dem, så det problemet er nå ikkeeksisterende.

*

Det min korte og ikke spesielt vitenskaplige forskning hittil har vist, er at kokosboller har en medisinsk effekt. Både fysisk og psykisk, faktisk. Og det er et underkommunisert faktum. Er det en konspirasjon her et sted? Er det legemiddelindustriens lobbyister som forsøker å hemmeligholde kokosbolleeffekten? Hvem vet. Og den enkelte får jo benytte det som hjelper best, men hvis du ikke har prøvd dem, vil jeg anbefale sjokoladebollene med krokan.

*

Man skal ikke nekte seg noe så lenge det ikke plager andre eller fører til overtrekk på kredittkortet. Særlig ikke kokosboller. Tenk om jeg blir påkjørt av en buss i morgen? Som en kollega en gang sa: "Hvis man blir truffet av en buss, kan det rett og slett være en fordel med litt ekstra padding".