Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

søndag 5. august 2012

Stygg og steindød

Når det først er fint vær i Oslo, kaster jeg det ikke bort. Jeg sitter pal med trynet i retning solen fra jeg står opp til den legger seg. Og med øynene lukket er det ikke så mye mer enn grubling jeg får gjort. Jeg grubler over livet, døden, havet og kjærligheten, denne gang spesielt på døden. Nærmere bestemt fugledøden.

Den stakkars dodoen (også kalt dronten) fikk aldri oppleve denne sommeren. Ikke de 331 siste sommerene heller for å være presis.

*

Dodoen kunne ikke fly. Og hvorfor skulle den vel det? Den bodde på Mauritius og hadde ingen fiender. Den levde i paradis.

Inntil noen sultne, ubehøvlede sjømenn steg i land og oppdaget at den tillitsfulle fuglen nærmest kom og hvilte på matfatet deres. De trengte i alle fall ikke løpe etter den; dodoen ante ikke hva fare var. Dodoen var ren uskyld.

Sjømennene måtte være veldig sultne, for dodoen smakte ikke godt. Kjøttet var seigt og fullt av ben. Et annet navn på dodoen var "Walgvogel" som betyr "ekkel fugl", så det er ikke sikkert vi kan skylde dodoens utryddelse på sjømennene. Men menneskene hadde med seg en masse dyr til Mauritius som ikke opprinnelig hørte til der, og det er grunn til å tro at både griser og bikkjer forsynte seg grovt av bestanden.

Bikkjer og griser kan beskyldes for mye, men gourmeter er de ikke. Hvis man ser bort fra et visst bikkjeskinn jeg kjenner som helst spiser indrefileten medium til rare.

*

Dodoen var ingen vakker fugl. I alle fall ikke eksteriørmessig. Den var rett og slett ganske stygg og en forklaring på navnet den har fått er at det kommer via nederlandsk og betyr brei-ræv eller knudre-ræv. Jeg tror mest på at den gikk rundt og sa "doo-doo", men har selvsagt ingen lydopptak å støtte meg til her.

Vi skal ikke dømme dodoen på et heller stusselig ytre,
den kan ha vært snill og god likevel.
Den kan ha vært dyreverdenens svar på Moder Teresa.
Hvem vet.

*

Takket være Alice i Eventyrland vet de fleste omtrent hvordan en dodo ser ut, selv om de ikke vet at figuren de har sett er en dodo. Fuglen som har en rolle som rådgiver i Eventyrlandet er nemlig en dodo, og det spekuleres i om årsaken til at nettopp dodoen ble valgt, var at forfatteren het Dodgson (pseudonymet hans var Lewis Carroll) og at han stammet. Når han skulle presentere seg, ble det ofte til at han sa "Do-do-dodgson" og dermed ble dodoen hans alter ego i fortellingen.

Legg merke til den knudrete stjerten (aka knudre-ræva).

Selvsagt så ikke dodoen ut sånn som den ser ut i Alice i Eventyrland. Det er jo en tegnefilm. Men det er ingen i dag som vet akkurat hvordan en dodo ser ut, for da dodoene døde ut, fantes verken Instagram eller mobiler med kamerafunksjon, og det som ikke blir foreviget gjennom en kameralinse har som kjent små sjanser for å bli husket korrekt. Men det var mange som beskrev den både skriftlig og malerisk, og slik vet vi at den var omtrent en meter høy og at den veide omtrent 20 kilo.

*

300 år etter at dodoen døde, oppdaget man at et tre på Mauritius også holdt på å dø ut. Trærne var ca 300 år gamle, og forskerne mente at det hadde en sammenheng med dodoens død; De trodde at trærnes frø måtte passere gjennom fordøyelsessystemet til dodoene for å spire, og de fortet seg derfor å sette ut en masse kalkuner i dodoens sted. Slik reddet de treet, men siden har det vist seg at det ikke var dodoen som skeit ut frøene, men derimot en papegøyeart som også var dødd ut. Men, men; skitt det samma, for å si det folkelig.

Dette viser at naturen er kompleks og nøye sammensatt, og at artene har en misjon. Alle unntatt myggen. Den bør utryddes så snart som mulig. Stygg er den også. Både inni og utenpå.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar