I dag er du 44 år. Det skulle man jammen ikke tro. Endelig er din mentale og din fysiske alder på nivå med hverandre, og det er jeg sikker på at omgivelsene dine har sett frem til helt siden du tok matpakken med deg i stresskofferten da du tok trikken til barnehagen.
*
Du er en klok mann. Og det er ingenting i veien for å vise det oftere. Husk dessuten at hver gang du tror jeg har svelget en flue eller fått ett digert rusk på øyet slik at jeg bare må sperre begge øynene maksimalt opp, er det aldri verken fluer eller rusk som er årsaken. Målet for det neste året kan kanskje være at jeg slipper å se ut som en paralysert prøvedukke, og alt som skal til er at du kobler hjernen til munnen før den åpnes.
Den over 70 år gamle damen som synes at jeg hadde fin veske, trengte altså ikke å høre at baksiden av veskelokket så ut som en ubarbert dame. "Nedentil," som du understreket. Og det at hun var godt nok oppdratt til å ikke vise at hun reagerte med sjokk og vantro, var ikke et tegn på tunghørthet. Hun fikk det med seg første gang du sa det. Men det er klart at det var mer effektivt å si det veldig høyt. En gang til.
 |
| Vesken til venstre, innsiden av lokket til høyre |
Stemmen din bærer godt. Det var faktisk stemmen din jeg først falt for da vi hadde timeslange telefonsamtaler mellom Oslo og Bergen for 16 år siden. Du trodde kanskje det var alle mailene vi sendte til hverandre, men jeg vil kanskje si at det nesten var på tross av et par av dem.
*
Din store lidenskap er amerikanske biler. Nest etter det kommer biler generelt. "Ha! Det er en Jensen interceptor convertible 76-modell! Det ble bare laget tre stykker med akkurat dét interiøret det året," kan du si mens jeg knapt nok har lagt merke til at det var en bil i TV-ruten.
Dette aksepterer jeg, for lidenskaper av alle slag fascinerer meg. Du har dessuten så mye kjærlighet å gi og så mange roser å kjøpe at jeg nesten aldri føler at jeg kommer som nummer tre. Men bare for ordens skyld, minner jeg om at jeg fremdeles ønsker meg den ringen du vet (og før du sier noe; Ja, jeg vet at jeg valgte den bort til fordel for noe bedre da jeg hadde bursdag).
*
Det er to ting å si om bursdagene våre. For det første; det er ikke to år forskjell på oss slik du alltid får det til å høres ut som morgenen etter min bursdag. Selv om det på det tidspunktet er riktig at jeg blir 45 og du er 43, er vi født med under to måneders mellomrom. Når man er autorisert finansanalytiker, slik du er, mener jeg man har et ekstra ansvar for å ikke forvirre folk med tall.
Bursdagspresanger er et annet tema. Jeg har et eget notat på telefonen min som heter "SJ bursdag" og jeg skriver ned et hvert ønske du måtte komme med fra januar til slutten av august, likevel er det altså fryktelig vanskelig å kjøpe gaver til deg.
Et par bøker og en jakke er alt som står på listen min i år, og det medfører (som alle andre år) at jeg gjennomgår varebeholdningene i samtlige butikker i Bogstadveien og ender opp med å kjøpe noe en svaksynt kan se på 100 meters hold at du aldri kommer til å bruke. Julegaver er det samme problemet, mens jeg er den lykkelige mottaker av alt hjertet begjærer hver eneste merkedag du klarer å oppdrive.
Så vidt jeg kan huske, har du bare bommet én gang; det var den morsdagen jeg hadde glemt å skrive ønskeliste, og du ga meg en Maglite på en halv meter og sa at den var nyttig hvis det kom en innbruddstyv.
Jeg skjønte at du ikke mente at jeg skulle lyse opp veien for ham, men slå ham i hodet, men bare sånn at du vet det, så anser jeg det for å være din jobb. Det, og å gå ut med søppelposen. Og bikkja når det er enten mørkt, kaldt, sent eller veldig tidlig.
Jeg har ikke tall på alle de hanskene jeg har kjøpt til deg - for ikke å snakke om den gråmelerte luen fra Boss som du senest for en uke siden kommenterte at var fin da vi så en på tv som hadde på seg den samme. Men du insisterer på å bruke det samme, gamle hanskeparet som riktignok er i skinn, men som er så godt brukt at de har sprukket opp flere steder og avgir farge når de blir våte.
Det største problemet er likevel den sorte luen du insisterer på at er det eneste du kan ha på deg når det er kaldt. Hver gang du går ut av døren med den, ber jeg om at du går i bue rundt banker og gamle damer. Den får deg til å se kriminell ut, og det er ikke alle som vet at du nesten er selvutslettende snill. I alle fall når det gjelder meg.
*
Du er jo en vestkantgutt. Tvers igjennom. Og for meg - en landsens jente fra Telemark, som du pleier å kalle meg - var det et sjokk å møte familien din. Ingen av dere er snobbete, dere hadde bare litt andre måter å leve på enn min familie.
Din farmor hadde sjåfør, min farmor kom seg frem ved hjelp av en stokk. Etter noen år fikk hun riktignok en stokk med sølvhåndtak, men jeg tror vel at det var en av hennes mest verdifulle eiendeler.
Din farmor synes det var hysterisk morsomt å høre at vi en gang sov til klokken to, min farmor ringte bestyrtet til min far og rapporterte at hun hadde tatt meg på fersk gjerning i ikke å være helt våken i ni-tiden en søndag.
Din farmor opplevde å bli frastjålet masse smykker da hun et øyeblikk gikk fra den ulåste safen sin, min farmor brukte sølvstokken sin til å knuse både front- og sidevinduet på bilen til tjuven som prøvde å nappe vesken hennes. Forresten tror jeg de to damene sitter oppe i himmelen og skravler hull i hodet på hverandre nå mens de ser ned på oss og krysser fingrene.
Men det hjelper ikke bare å krysse fingrene, både du og jeg vet at ekteskapet er en jobb. Innimellom er det en ganske tøff jobb også, men jeg er veldig, veldig glad for at du og jeg jobber sammen. Så kjære Stein Jacob, gratulerer med dagen. Og takk for at jeg får være sammen med deg.
Din Birgitte
PS. Jeg elsker deg, det vet du. Men kan du være så snill å slutte å late som du blander Kevin Spacey og Russel Crowe?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar