Fagerborg sykkelverksted er 20 år og gir 20 prosent rabatt. Jeg velger å vente 30 år til med å bruke dem. Minst. |
- Vet ikke! sa han surt.
- Men jeg vet! sa jeg. Veldig blidt.
*
Jeg har hatt et utbrudd i garasjen tidligere, og det vil jeg helst ikke ha igjen. En stakkars polakk fikk flere års frustrasjon rett i fleisen etter at han hadde vært en smule ubehøvlet, men i ettertid ser jeg at min reaksjon ikke helt sto i forhold til hans utsagn eller intellekt.
Slike hvite raseriutbrudd er godt der og da, men man angrer etterpå. I alle fall gjorde jeg det. Karma ser heller ikke blidt på sånt, og jeg sliter fremdeles med ettervirkninger av en ubalanse i Universet jeg sannsynligvis har skapt selv. Det kan også være at Universet ikke har noe med dette å gjøre, i så fall er det vel bare uflaks.
*
Jeg befant meg altså på akkurt samme sted som sist gang jeg mistet beherskelsen, men så langt var jeg rolig selv om jeg ikke kan fordra folk som søpler til bilen min eller som sniker seg inn i lukkede parkeringsanlegg for å reklamere for noe jeg ikke har bruk for.
Synes du jeg er sær? Vel. Du er ikke alene.
*
Mannen som akkurat hadde etterlatt seg et stykke papir på frontruten min uten at jeg fortjente det eller ba om det, virket ikke interessert i min kunnskap om markedsføring. Dumt av ham.
Jeg lar meg ikke affisere av slikt. Hvis jeg hadde holdt kjeft hver gang noen rundt meg signaliserte at de ikke var interessert i hva jeg sa, hadde jeg vært veldig mye stille. Og det er jeg ikke.
*
- Jeg vet hvordan denne formen for markedsføring virker, gjentok jeg. Like blid.
Han begynte å gå. Det gjorde jeg også. Jeg gikk etter ham.
- Vil du vite det? spurte jeg.
Han ga ikke uttrykk for entusiasme nå heller.
- Det virker ikke! sa jeg. - Jeg ville aldri brukt (og her måtte jeg rappe en lapp som lå på en annen bil for å se hva det var han reklamerte for) ... Fagerborg sykkelverksted! Aldri! Aldri, aldri, aldri!
Da snudde han seg.
- Har du sykkel, da? spurte han.
Jeg kunne selvsagt løyet og sagt ja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar