Elg-hi

Kjøreforholdene var ikke gode. Det var regn, og temperaturen vekslet mellom 1 og 0 grader. Jeg ble litt mer bekymret da min mann sa "Det er vel ingen skolebarn ute på denne tiden av døgnet.".

"Men det kan være elg!" sa jeg og la vekt på å ikke virke stresset. Han har et velutviklet konkurranseinstinkt kombinert med dårlig innstilte antenner, så stress fra min side virker som en oppfordring til ekstremisme på ham.

Normalt ville en bekymret kone føre til det motsatte - altså beroligelse og en nedtrapping i tempoet - men her er det testosteronet som kjører. Både faktisk og billedlig: Det er hormoner bak rattet.

"Elgen har gått i dvale nå," sa han.

Herregud. Dvale, altså.

*

Jeg har en mann som tror at mennesker har to mager (én for mat og én for drikke) og som - til tross for et noe mangelfullt oppmøte i kirken - er helt sikker på at mannen har ett ribben mindre enn kvinner. Hans kunnskap om faunaen burde derfor ikke overraske meg.

Med et fast tykk på gassen og et humør preget av den siste lusekjøreren vi hadde psyket ut, tenkte jeg imidlertid at jeg burde drive forsiktig rettledning. Her skulle det ikke provoseres.

Men det ligger jo ikke helt i min natur.

*

"Tror du elger går i DVALE?!?!? Er du helt dum i hodet, eller?" sa jeg.

"Selvsagt! De er jo ikke her, hvor tror DU elgene vanker, da?"

Logikken hans var så mangelfull at jeg ikke visste hvordan jeg skulle knuse ham.

Jeg bestemte meg for en annen inngang på temaet: "Kjør forsiktig. Hvis vi krasjer med en elg, er det veldig dumt.".

"Da blir det elgkarbonader på oss!" jublet den matglade.

"Nei, det blir ny bil og nytt ansikt!" sa jeg.

Jeg valgte å ikke bli for dramatisk. Normalt ville jeg utbrodert med en del blod og gørr. Jeg har et rikt indre liv og er ikke redd for å dele.

"Ny bil og nytt ansikt? Da får du jo akkurat det du ønsker deg aller mest," sa han som har nektet meg plastisk operasjon i årevis. Jeg har veldig store ører, la oss bare la det være med det.

"Tilbake til elgen," sa jeg "Tror du virkelig at den ligger i hi, eller noe?"

Det trodde han. Han mente til og med at han hadde hørt om elg-hi ganske ofte, og han la ut om hvor selvsagt det var at elgen med sine lange, tynne ben ikke kom til å orke å tråkke rundt i høy snø - for ikke å snakke om hvor vanskelig det var å finne mat for skogens konge om vinteren.

Det var for sent til å krangle, og han er for sta til å lære noe nytt. Jeg fikk bare en veldig lyst til å finne mitt eget Birgitte-hi.

Ses til våren.

Mitt nye hjem