Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

mandag 27. august 2012

På talentspeiding med Gud

Yngstemann har begynt i niende klasse, og nå har bøkene hans fått den tradisjonelle innpakningen i gråpapir. Som jeg bestemt mener at er mer brunt enn grått, men det får være måte på hvilke slag man skal gi seg i kast med.

Hvis jobben din er å sette navn på produkter og du er fargeblind,
bør du finne navn som er uavhengig av farger.

Jeg er like god på å sette bokbind på bøker som jeg er til å legge sammen klær og plastposer; det vil si at jeg er fullstendig uovertruffen. Kantene er rette som linjalstreker og brettene ville gi en engelsk butler tårer i øynene. Av glede.

I det siste nummeret av KK, spør redaktøren om hva som er lesernes spesielle talent. Helt siden bladet dumpet ned i postkassen, har jeg grublet på hva mitt er. Og nå, når jeg endelig har funnet det, ble jeg faktisk ganske deprimert.

Det er ikke meg som insisterer på å abonnere på dette bladet.
Min mann leser hvert nummer med lupe for  "å finne ut hva motstanderen pønsker på".


Jeg ser for meg at vi stilles på rekke alle mann. Ikke nødvendigvis på dommens dag, eller noe - eller jo, skitt au. Jeg er nok deppa til å ta den helt ut:


DOMMENS DAG

(Alt er mørkt og dystert og en isende vind uler rundt hjørnene utenfor den enorme gymsalen vi står i. Det lukter litt svett gymsokk. Kassen med gjenglemt tøy står i et hjørne og noen har lagt en gammel matpakke på en benk. Fettet fra osten har trukket gjennom papiret og brødskivene har krøllet seg opp i hjørnene som for å understreke at de har gitt opp. Nevnte jeg gymsokk-lukten? Den er påtrengende.)

Gud til engelen Gabriel: Be dem stille seg opp i to pene rekker. Akkurat slik de gjorde på barneskolen.

Gabriel: Still opp! To rekker! Dan Børge - du leder den første og Morten Harket - du står som nummer én i den andre.

*

Gud: Så da spør jeg deg, Dan Børge, hva er ditt talent?
Dan Børge: Æh. Jeg vet ikke helt hva jeg skal velge? Det er så mye. Jeg er innmari god til å lage programmer også er jeg innmari god til å fortelle historier slik at jeg fremstår som en helt også sier frisøren min at håret mitt tar krøller veldig godt. Gjelder det?
Gud: Nei.

Dan Børge: Det med programmer, heltehistorier eller hår?
Gud: Ingen av delene. Selv Halvard Flatland og Helge Hammelow Berg lager bedre programmer enn deg. Hadde du enda klart å legge av deg den dumme latteren din, skulle du kanskje fått et halvt poeng for "Den store klassefesten", men det var bare for det programmet der Ingrid Bjørnov var med. Og henne var det researcheren din som fant.

Dan Børge: Nei, det er ikke sant, altså.
Gud: Ikke? Husk hvem du snakker med!
Dan Børge: Å, du mente Ingrid Bjørnov! Den greia der! Ok. Greit. Jeg gir meg.

*

Gud: Morten Harket, hva er ditt spesielle talent?
Morten: Jeg har vært så fokusert nå på så mange ting, så lenge, at det du slåss mest med, min største slåsskamp, det er å klare å holde avstand, sånn at du klarer å ha et slags overblikk over hva du egentlig gjør. Det er lenge siden jeg forsto, slik jeg forstår ting da, at det er mye viktigere å kunne fokusere med sideblikket enn med selve fokus. Det er der du er i tune med alle ting. Det ser du, altså, naturen rundt deg oppfører seg jo sånn. Det er bare vi som ikke gjør det. Ville dyr vet at i det øyeblikk de slipper sideblikket, kan du si da, det som er koblet til resten av sanseapparatet, så kan de bli drept hvert øyeblikk. De fokuserer bare i et split second, de, så er det opp igjen. *

Gud: Hæ?
Morten: Jeg tenker bare at fokuset ... og kampen, det å holde avstand. Fokus. Gå inn i naturen. Gå inn i oss selv. Det er så viktig. Det er så universelt.

Gud: Det universelle tar jeg meg av, takk.
Morten: Jeg kjenner verdens puls. Naturen er i meg. I alle. I deg også.

Gud: Konkurrerer du med meg, din pøbel?
Morten: Du og jeg. Jeg og du. Alle i alt. Alt i alle.
Gud: ???

Morten: I all enkelhet så tror jeg på en måte ikke kanskje lenger at den fysiske verden fins. Det har jeg fundert på i det siste. Det er på en måte resultatet av et forsøk på en logisk tankerekke som handler om ingenting, altså konseptet ingenting. Og fordi ingenting ikke fins i denne verden, så kan jeg ikke skjønne at denne verden kan fins heller. **

Gud: Så ditt spesielle talent er tåkeprat?
Morten: Nei, jeg er kjempegod til å synge.
Gud: Djizzezz! Hvorfor kunne du ikke bare si det med en gang?

*

Gabriel: Neste!

Gud: Hei, deg har jeg sett før. Du er jo stadig i mitt hus, og virker som et godt menneske. Hva er talentet ditt?
MM: Jeg har en master på BI.

Gud: Men har du en bachelor, da?
MM: Nei ...

Gud: Ok, hva mer?
MM: Jeg har veldig mye undringskompetanse og evne til å se fordomsfritt.
Gud: Hahahah. Den var ny. Ok, du er med. Vi trenger noe å flire av. Er du kjent med sånne narrer som var på slottene i gamle dager?
MM: Ja, i alle fall med slott og sånn, men PERSONLIG så mener jeg at ...
Gud: Ti still nå. Jeg har sagt at du er med.

*

Gud: Og hva heter du?
Jeg: Birgitte.

Gud: Og hva er du god til?
Jeg: Ikke en dritt.
Gud: Mener du at du er forstoppet?
Jeg: Ja, når du nevner det.

Gud: Men du må da være god til noe?
Jeg: Jeg må brette alt jeg ser.
Gud: Det er en tvangslidelse, ikke et talent.

Jeg: Da har jeg dessverre ikke noe talent.
Gud: Men hvis du ikke har noe talent, må du bli igjen her nede når alle de andre drar. Kan du ikke prøve å finne på noe?
Jeg: Jeg er en jævel til å se goofers i filmer.
Gud: Det er noe vi ikke trenger i himmelen. Der er alle filmer perfekte og har en lykkelig slutt.

Jeg: Jeg har rare ører.
Gud: Igjen noe som hører til i medisinens verden.
Jeg: Men jeg bretter veldig fine plastposer også er jeg knallgod til å kjøpe sko ...

Gud: Jeg mener fremdeles at du trenger en god lege, men ok. Jeg får gjøre et unntak. Det er jo trist hvis du må være igjen her nede.
Jeg: Men er ikke himmelen perfekt?
Gud: Jo.

Jeg: Ikke en plastpose å brette, ikke et håndkle som ligger skjevt?
Gud: Det er riktig.
Jeg: Og Dan Børge er det oppe?
Gud: Ja. Han kom med på kvoten vi kaller "veldedighet". Det er noe politisk korrekte greier Maria insisterte på å innføre.

Jeg: Da blir jeg her, jeg.
Gud: Dust. Det kommer til å ble helt kaos her nede.
Jeg: Masse ubrettede plastposer?
Gud: Garantert.

Jeg: Rene himmelen, altså.
Gud: Vi får bare være enige om å være uenige der.

Jeg: Kommer du nedom for å se hvordan jeg har det snart?
Gud: Tja. Hva serverer du?
Jeg: Jeg lager kjempegode muffins.
Gud: Men da har du jo et talent ...
Jeg: Av bakemiksen til Toro.
Gud: Å, da så.

Jeg: Men hvis Dan Børge og Morten Harket skal stå for lørdagsunderholdningen, kan det jo hende at du trenger å komme deg litt vekk?
Gud: Ses vi førstkommende lørdag?
Jeg: Kaffe eller te?
Gud: Jeg drikker bare viet vann.
Jeg: Herregud. Funker den særheten for deg, eller?
Gud: Så lenge englekoret er i godt humør. Men ikke no stress, altså, jeg kan vie vannet rett fra springen, jeg. Vi ses!

*

Og da han gikk, kom jeg på at jeg er innmari god til å brodere. Typisk. Ja, ja.


5 kommentarer:

  1. Jeg vil si at ditt talent har med skrivng å gjøre. Takk for underholdningen :)

    SvarSlett
  2. Bare hyggelig og tusen takk, men du skulle ha sett badeskapene mine. Og plastposene.

    SvarSlett
  3. Håper du skriver en bok en gang :) Kom tilfeldigvis over bloggen din da jeg lå og tenkte på alt og ingenting da jeg plutselig fant ut at jeg måtte google Fifi og Fofo x)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det håper jeg også 😄 Jeg må bare få en ide.
      Men altså, Fifi og Fofo. Det er barndomsminner, det.
      Ha en fin dag!

      Slett
  4. Håper du skriver en bok en gang :) Kom tilfeldigvis over bloggen din da jeg lå og tenkte på alt og ingenting da jeg plutselig fant ut at jeg måtte google Fifi og Fofo x)

    SvarSlett