Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 21. juli 2012

Splash! Du er død!

Utenfor hytta løper det regelmessig to gale mennesker og skyter på hverandre med vanngevær. Jeg er bare ansvarlig for den ene av dem. Min mann - som er den andre - får passe på seg selv. Han er tross snart 44 år og har både utdannelse og jobb.

I utgangspunktet er fint at far og sønn gjør noe sammen. At de er i aktivitet, er også bra, men jeg bekymrer meg litt for ryktet vårt i denne lille veistumpen i et ellers rolig og lite krigspreget nabolag i Vestfold.

Her ute mot havet går folk tur flere ganger hver dag, gjerne med hund, i hvite eller mørkeblå klær, og når de skal formidle noe til hverandre, gjør de det med lave stemmer og tydelig diksjon. Det er lett å forstå at de blir litt opprørte av to hylende, mannlige medlemmer av familien Frisch som hver kveld forsøker å dynke hverandre til døde med pumpehagler fylt med vann.

Duellen starter


Fremdeles kan det karakteriseres som sivilisert


Men så tar det av, og slik fortsetter det lenge.
Etter ti minutter pleier naboene å gå innendørs.

Min sympati ligger hos de konservative innfødte. Jeg har ingen favoritter blant de to sinnsyke våpendesperadoene utenfor. Og når de etterhvert kommer inn og begynner å klage på at de er kalde, gidder jeg ikke engang tilby meg å hente et håndkle.

Høres jeg sur ut? Ja, kanskje. De har nemlig rottet seg sammen mot meg, og det synes jeg er råttent gjort.

*

For å skremme fuglene fra å skite ned vinduene mine, fikk jeg råd om å kjøpe en plaskobra og legge på taket. Min mann og sønn dro til en lekebutikk og kjøpte en feit, livsfarlig kobra. I plast. Det var bare det at de kjøpte en liten, livsfarlig snok også. Og den havnet ved en inkurie under min dyne.

Selvsagt ble jeg stående å hyle. Mens jeg bannet. Og selvsagt holdt min mann på å le på seg brokk.

Akkurat slik han gjorde den gang han la fem plastedderkopper i sengen min en mørk og kald vinternatt. Den gangen filmet han reaksjonen min, men etter at en hysterisk kjerring med oppsperrede øyne og håret til alle kanter skrek at han kom til å miste alt av kroppshår og andre deler av kroppen han kanskje satte enda mer pris på, gikk han uvant raskt med på å slette det digitale opptaket.

Hvis han likevel ikke har slettet det og jeg mot formodning skulle få mine 15 minutters berømmelse, får jeg håpe at både deler av lyden og deler av bildet er sensurert av hensyn til eventuelle mindreårige seere; Jeg sover ikke med pysj, og jeg trodde ikke jeg kunne så mange stygge ord.

Så vidt jeg husker, fant jeg opp et par nye, grovere formuleringer som alternativer til «måtte kroppen din marineres i brennesle, dynkes med brennmaneter og grilles på svak varme til øyeeplene dine smelter og renner ut av skallen din», "jeg håper det krabber tusen mygg inn gjennom øret ditt, stikker deg i hjernen og spyr i hullene" og "måtte du trampes på av fire plattfote hester og fem elefanter med fotsopp i en hel uke mens edderkopper legger egg i navelen din".

*

Jeg er en hevner, og selv om jeg trodde jeg hadde greid å legge hendelsen med edderkoppene bak meg, kom alt tilbake da jeg trodde jeg skulle bli spist av en meter lang plastslange.

Derfor la jeg den i dusjen. Og gledet meg som en unge til at min kjære skulle trekke dusjforhenget til siden og gå inn i dusjen. Uten briller, slik at slangen ville fremstå som helt ekte.

Fniiiiiis

Men så greide jeg ikke vente. Jeg påsto at det var edderkopper på badet og at han måtte sjekke nøye før jeg kom inn. Mens han romsterte der inne, sto jeg med opptaksutstyret utenfor.

Alt som kan høres på opptaket er min undertrykte fnising, litt rasling med dusjforhenget og et tørt "ha, ha". Så nå venter jeg på at min sønn skal våkne.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar