Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

torsdag 19. juli 2012

666

Jeg trosser sommerværet og ligger i hengekøyen med ulljakke og fleecepledd mens jeg leser Tom Egelands Nostradamus’ testamente. Han har mye for seg, den fyren. Egeland, altså. Jeg er kjempeimponert over alt han kan og alt han finner på, og siden jeg ikke vet hva som er sant og hva som er fiksjon før jeg kommer til de siste sidene (i følge innholdsfortegnelsen), er jeg imponert over absolutt alt.

Mens jeg forbanner skyer og kald vind, bestemmer naturen seg for å gi meg finger’n i form av et gult blad den lar dale med spissen ned rett på nesen min. Og siden det var fint nok vær i går til å gjøre meg solbrent, kjente jeg det som et lite, men litt ubehagelig stikk.

En beskjed rett fra moder jord, der altså. «Gå inn, ellers får du blærekatarr og influensa, din dumme ku,» sa hun. Og det var nesten som å høre min mor, bortsett fra at hun aldri har sagt at jeg er en ku.

Men akkurat som jeg en gang trosset min mor og nektet å gå med trøye og sokker, blir jeg sittende og hakke tenner mens vinden i alle fall gjør nytten med å gi hengekøyen min gyngefart.

*  

Uten å røpe noe som helst for de av dere som senere en gang vil lese boken, kan jeg likevel si at den handler om å knekke koder. Og i ett av kapitlene lærer en liten gutt hvordan bokstaver kan bli til tall av sin far som er professor i koder og chifre. Slik forklares forskjellen, selv om alt egentlig vanligvis kalles koder:

«I en kode blir hele ord eller setninger erstattet med andre ord, tall eller symboler. I chifre er de enkelte tegnenes plassering byttet om i henhold til matematiske algoritmer.»

Den lille gutten lærer at hver bokstav som er lik et romertall får romertallets verdi, og hver bokstav som ikke tilhører romertallene er lik null. Slik blir for eksempel mitt navn, Birgitte, til tallet to, ettersom det bare er de to i’ene som hører til i romertallrekken.

Hadde jeg for eksempel blitt kalt Madeline eller Camilla, navn jeg mener mine foreldre i alle fall burde tatt med i diskusjonen, hadde verdien av navnet mitt vært henholdsvis 1.551 og 1.201. (M=1000, D=500, L=50 og I=1. C=100, M=1000, I=1 og L+L=100)

*

Jeg ringte min mor for å høre om hun synes jeg burde bytte navn og for å få vite om de hadde andre alternativ da jeg skulle døpes.

«Hvis du hadde blitt en gutt, hadde vi kalt deg Magnus,» sa hun. «Men ellers mener jeg vi var inne på Ine eller Ina.» 

Tallmessig ville det altså ha vært verre enn det jeg heter i dag.

«Men hvis jeg hadde fått deg i dag, skulle jeg kalt deg Kirvill,» sa hun. «Kirvill??? Er det i det hele tatt et godkjent navn?» spurte jeg, men hun fortsatte «Vet du hva jeg hadde blitt døpt hvis jeg var en gutt?»

«Nei ...?»

«Indor!» sa hun og holdt på å le seg ihjel. «Og din far hadde blitt kalt Nelly hvis han hadde blitt en jente!»

Det er da en guds lykke at det gikk som det gikk. Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg hadde klart meg i verden hvis mine foreldre, Indor og Nelly, hadde kalt meg Kirvill. Vi hadde vel endt opp som en historie fra virkeligheten i Allers, tenker jeg. 

*

I boken jeg leser er det lov å vri litt på ting for å få dem til å stemme, i alle fall er det mange av dem som tolker Nostradamus som gjør det. U blir til V (for V er lik fem og U er lik null) og bokstaver fjernes og legges til for å få ting til å passe. Det er ikke Egeland som gjør dette, det er tolkerne av Nostradamus som Egeland skriver om. 

Helten (i alle fall slik jeg oppfatter boken etter snart 300 sider) påpeker at man med flaks og fantasi kan lese stort sett hva man vil inn i anagrammer (som også kan være en kode). For eksempel vil man ved å bytte om bokstavene i «Nostradamus» få blant annet ‘Du satans mor/orm’, ‘Sudan-matros’ og ‘Sandstorm! Au!’.

Og det er jo litt artig. 

*

Nå har været bestemt seg for å gynge hengekøyen min så mye at jeg må snu meg vekk fra utsikten til sjøen for ikke å bli sjøsyk, og mens jeg gjør det, sier jeg høyt «Værguden er en helvetes tulling!». 

Men da jeg får lagt meg til i motsatt ende kommer jammen solen til syne bak en sky, og jeg blir i rettferdighetens navn nødt til å endre det til «Værguden var en helvetes tulling».

Fordi jeg har blitt litt hektet på dette med romertall og bokstaver, regnet jeg litt på setningen, og da ble jeg nesten litt skremt:

V = 5
Æ
R
G
U
D = 500
E
N

V = 5
A
R

E
N


H
E
L = 50
V = 5
E
T
E
S

T
U
L = 50
L = 50
I = 1
N
G

Summen blir nøyaktig 666. Tilfeldig? Aldri i verden.

Whiskey - også kjent som Dyret - syntes både vær og hengekøye var helt ok

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar