Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

søndag 29. juli 2012

Wake-up call

Tidlig på 90-tallet reddet Norway Cup livet mitt. Jeg kjørte alene langs en utrolig kjedelig vei i Telemark eller Buskerud, det var veldig sent eller veldig tidlig, og øynene mine gled igjen. Plutselig var det noen på radioen som skrek «Wake up! Norway Cup!» og jeg satt med høy, livredd puls resten av turen.

*

I år er familien Frisch for første gang i historien representert i Norway Cup, men vi som ikke spiller er nektet adgang. Vi har fått beskjed om at hvis vi kommer for å se på en kamp, blir det gå sakte-aksjon. Kanskje til og med stå stille-aksjon. Og slikt blir det jo ingen mål av, så vi holder oss unna. Jeg er ikke så fryktelig lei meg, men jeg sier at jeg er det slik at alle forstår at jeg trenger å bake en kake. Som trøst. 

Jeg har helt sluttet å spise sjokoladeplater og annet tradisjonelt lørdagssnop hele uken, men alt som faller inn under kategorien "dessert" er greit, og alle må jo forstå behovet for en dessert når det er søndag og jeg kanskje er litt deprimert.

Kaken jeg lurer på å bake er fantastisk god. Selv når jeg lager den. Og det sier ganske mye. Bunnen består av knust sjokoladekjeks og smør som trykkes ned i en form, og så legges en blanding av krem og sjokolade blandet med fløte lagvis med kremost blandet med karamellsaus, sjokolade og nøtter, før hele greia toppes med et lag med krem.

Pynten er generøse mengder nøtter, karamell og sjokoladesaus. Det er en fryseprosess inne i bildet her også, men siden kaken er bedre når den flyter litt utover, planlegger jeg å droppe fryseren denne gangen. Jeg kan spise den med skje. Helt alene. Rett fra formen.

Her er min hytteversjon av
denne. Men de kan jo ha vært omtrent like gode.


Sist fredag startet jeg dagen med et slikt kakestykke. Så leste jeg en fryktelig artikkel i D2; fredagsbilaget til Dagens Næringsliv som er så fullt av perfekte menneskers interesser for kunst, arkitektur og yoga at det alltid får meg til å føle at jeg like gjerne kan gå rett på livet med morgenkåpe, rullings og hårruller. Artikkelen var om sukker. Det meste var gammelt nytt for min del, men noe var nytt; fett er et organ i seg selv, vissnok. Det ligger der og skvalper og påvirker både hormoner og muskler. 

Det skremte vannet av meg. Eller det vil si, hadde det skremt vannet av meg, hadde jeg lest det en gang til siden jeg på det tidspunktet var helt sikker på at det var vannet i kroppen min som fikk meg til å veie så mye den morgenen.

Etter å ha lest artikkelen var jeg så rystet at jeg fikk tvangstanker. Jeg hørte kaken rope på meg inne fra kjøleskapet «Birgiiiiiitte ... hvis du spiser meg nå, skal jeg aldri mase på deg igjen,» lokket den. Jeg latet som jeg bare skulle hente meg noe å drikke for å teste viljestyrken, men den forsvant en gang i fjor, så jeg endte opp med å grabbe en gaffel fra skuffen, flekke av plasten og legge i meg en kvart kake.

Kaken holdt kjeft etter det. Men jeg vurderte seriøst å ringe psykiatrisk nødhjelp og/eller Kirkens SOS. 

*  

Jeg skal bli kvitt sukkeravhengigheten min uten medisinsk og medmenneskelig hjelp. Jeg har laget mitt eget program som likner litt på det de bruker i anonyme alkoholikere, den største forskjellen er at det ikke er spesielt anonymt - for det hadde jeg aldri klart - og at jeg ikke kommer til å be Gud om hjelp. Det er jeg redd han hadde sett på som litt blasfemisk. 

Her er vinneroppskriften:


1 Innse at du har et problem 
Jepp. Jeg har et problem. Jeg spiser alt jeg kan komme over forutsatt at det ikke er sunt og at det ikke inneholder gluten

2 Finn ut hva du har gjort feil tidligere og be om unnskyldning
Jeg har alltid kjøpt snop og unnskyldt meg med at «det kan jo hende vi får besøk og da er det jo fint å ha noe å by på». Dessuten har jeg både presset og truet familiemedlemmer til å skaffe meg sjokolade. Unnskyld.

3 Gjør det flaut å spise snop 
Jeg annonserer herved at jeg ikke skal spise flere 200 grams sjokoladeplater og gir alle som leser dette lov til å dynke meg i tjære og fjær hvis de ser at jeg bryter løftet mitt.

4 Hjelp andre 
Hvis du også vil slutte å dytte trynet fullt av snop, kan vi hjelpe hverandre. Ta kontakt.

5 Overvinn suget minst én gang hver dag 
Å, den er tøff. Spesielt fordi det er så lett å jukse.


Jeg kan jo bare si at jeg fikk fryktelig lyst på sjokkis for et par timer siden, og at det nå er for mye forlangt at jeg skal stå imot enda en gang. Men jeg lurer jo ingen andre enn meg selv, og jeg er ikke så lettlurt som mange vil ha det til.

Det blir ikke noen kake på meg i dag, men for de av dere som vil ha oppskriften, er den her: Verdens beste kalori- og fettbombe. Prøv den hvis du tør.

2 kommentarer:

  1. Ingrid M. Gjerde29. juli 2012 kl. 18:00

    Tusen takk for nydelig fremstilling - svært gjenkjennbar.... Her i huset er det ikke lov å trøstespise. Her lever vi etter tilnærmingen om at det er viktig å feire når man har oppnådd noe. Og vi oppnår ganske mye av smått og stort - alle sammen. Kaken din ser jo helt ypperlig ut når man har scoret mål i en fotballkamp (eller på trening...), levert en oppgave, kommet seg gjennom en artikkel, vasket gulvet eller rett og slett at solen skinner. Regnvær? Da feirer vi på vegne av bøndene! Og i dag som jeg har bursdag passer den jo godt i tillegg til alt det andre jeg allerede hadde planlagt å unne meg.... Det blir nok hyttervesjonen. Yum!

    SvarSlett
  2. Du fortjener helt klart en kake. Tips: jeg tror det er godt å doble ostelaget i midten. Da kan man dessuten nesten kalle det for en ostekake. Og ost er jo tilnærmet helsebringende. Fortsatt god bursdag!

    SvarSlett