Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

torsdag 3. desember 2015

Fridag nummer 4: Hud og kake

Om ikke lediggang er roten til alt ondt, er det i alle fall ikke særlig sunt. Ikke for kroppen, og ikke for sjelen.

Stølheten etter gårsdagens trasking i London kjentes godt da jeg sto opp (i 10-tiden) i dag, og det eneste man kan gjøre med stølhet, er å fortsette å bevege seg. Har jeg hørt.

Jeg tok sikte på Frogner.

Men før det, så jeg meg selv i speilet. Her er samtalen jeg hadde med meg selv (og før du sier noe, vil jeg minne deg på at folk som snakker med seg selv er smartere enn andre, så sett i gang).

- Heldig at det øyevippehåret som ligger under øyet ikke har havnet innpå øyet!
(Pirker bort i det med en negl.)
- Det ... er ... ikke ... et hår. DET ER EN RYNKE!
- Faen! Den er ny.
(Myser inn i speilet igjen.)
- Men ... den flyttet seg da jeg tok på den!? Da kan det jo ikke være en rynke.
(Pirker bort i den med neglen igjen.)
- Den flyttet seg tilbake, og det er en rynke.
- Dobbeltfaen.

*

Jeg har med andre ord fått rynker jeg kan legge på forskjellige steder i ansiktet! Huden min er så slapp av jeg snart kan ommøblere hele trynet!

Hvis jeg må omskolere meg, kan jeg bli modell for kunstnere i sjangeren surrealist-kubisme (en slags blanding mellom Pablo Picasso og Salvador Dali). Lurer på om den sjangeren i det hele tatt finnes?

*

Jeg samlet sammen ansiktshuden og gikk ut. Jeg gikk helt til jeg var så kald at huden hadde stivnet, men kulden gikk også ut over ørene, og siden de er ganske store, blir de veldig kalde.

Valget sto altså mellom fortsatt ha et stivt tryne (bli ute) og å unngå øreverk (gå inn).

Her er diskusjonen jeg hadde med meg selv.

- Du må gå inn en eller annen gang.
- Nei, det må jeg ikke.
- Ok, men hvis du blir ute i månedsvis blir det varmere i lufta og da faller ansiktshuden din ned uansett hva du gjør.
- Jeg kan bruke tape. Eller stiftemaskin.
- Det vil se rart ut.
- Kan jeg få kake?
- Selvsagt kan du det. Du kan alltid få kake.

*

Siden jeg vant diskusjonen ble det ikke bare kake, men også kakao med krem.

Og så satt jeg der da. Med trynet fullt av flyttbare rynker og krem på overleppa. Det var helt fint!

Det er ikke så gæli å bli gammel så lenge det finnes kremfløte. Det er ikke så gæli å ha fri heller.


4 kommentarer:

  1. Det må da være deilig å ha fri. Det skal jeg ha i morgen og da skal jeg bake Goro og Krumkaker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker jobben min veldig, veldig godt og nå savner jeg både kolleger og pc'n 😄 Jeg har fått gjort en del, men det holder nå. Med fri, altså. Lykke til med juleforberedelsene!

      Slett
  2. Fra og med i morgen skal jeg ha fem dager fri. Jeg skal ikke studere rynker, derimot skal jeg fylle på huden med deilig serum fra Babors adventskalender. Ikke skal jeg tenke på alder heller, men kaker derimot, det skal jeg spise. Og ja, å ha fri er toppen av lykke, i alle fall når man har en jobb å gå til når man er lei av fridagene og kakene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kaker fyller jo rynker! Mer kake! Kake til folket! (Den kan kanskje oppfattes litt Marie Antoinette-aktig, men det var godt ment.)
      Det med å nyte fridager så lenge man har en jobb å gå til, er et veldig viktig poeng. Jeg er takknemlig for å ha en jobb 😄 og for å ha verdens beste kolleger!

      Slett