Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 5. desember 2015

Fridag nummer 5: Renselse

Fredag morgen våknet jeg og hadde lyst til å gjøre rent. Jeg vet ikke om det har skjedd før, faktisk - at jeg har hatt lyst til å gjøre rent, altså. (Jeg har naturligvis våknet før.)

Etter fire dager med fri, var jeg altså desperat etter å jobbe at jeg frivillig og uten opphold begynte å rydde, tørke støv, støvsuge, vaske og skrubbe.

At jeg gjorde rent var ikke oppsiktsvekkende - det har jeg gjort før. Det oppsiktsvekkende var at jeg likte det. Ikke bare likte jeg det, men jeg koste meg! La meg understreke at det ikke var selve skrubbingen jeg likte (selv om jeg også så kaloritelleren på klokken min gå bananas). Jeg nøt å bekjempe inntrengerne i hjemmet mitt. Støv og drit er ikke invitert, ergo er de like uvelkomne som en gjeng møkkete tjuver.

*

Jeg støvsugde den lille sprekken mellom gulvlistene og veggen, jeg pirket av beslaget rundt lysbryterne og vasket alle de løse delene og jeg lå langflat med lommelykt for å sjekke at jeg hadde fått med meg hvert lille støvkorn.

Jeg vasket hver eneste baderomsflis til de skinte, og panelovnene fikk seg en omgang med Jif og håndklepapir. Nå kan jeg speile meg i hver eneste blanke overflate, og det er jo en bonus i seg selv for en som meg.

Et tips: Hvis du bruker baderomssprayen Cillit Bang, så hold kjeft. Jeg kom til å åpne munnen (jeg kan ha sunget, unnskyld til Universets balanse) og da stakk det på tungen. Dampen fra Cillit Bang er ikke sunn.

*

Mens jeg holdt på, var jeg inspirert og konsentrert, og da alt var rent både så jeg ut og oppførte meg som en av vaskeklutene jeg hadde brukt: Jeg var utslitt og og lå i en haug. (Vaskeklutene lå i vaskemaskinen, jeg lå i en stol.)

Resten av ettermiddagen, kvelden og den påfølgende morgenen ble tilbragt i migrenehelvetet, og da jeg kom til meg selv og så ut i stuen der solen tittet inn, skimtet jeg så vidt den andre enden av rommet gjennom en sky av støv.

*

Hvor faen kommer driten fra? Og hvorfor må solen være så inderlig avslørende? Kan den ikke finne på noe annet? Spre varme og lys, for eksempel? Dustesol.

- Dette kan ikke fortsette, tenkte jeg og grøsset ved tanken på støvkorn som eglet seg ned under tunge møbler, oppå bilder og mellom teppetråder.

*

Hushjelp er utelukket etter å ha betalt mellom seks og syv tusen kroner hver måned til CityMaid i flere år. Det var før vi fikk hund, og nå kan vi ikke ha fremmede som bruker støvsuger her. Bikkja er allerede traumatisert av at noen han kjenner drar rundt på et livsfarlig, brølende dyr.

Dessuten vasket CityMaids rengjøringskonsulenter RUNDT møblene. Ikke under. De ryddet ikke (det ville jeg heller ikke at de skulle gjort, for det er bare meg i hele verden som vet hvordan det skal gjøres her) og de løftet ikke opp en eneste lysestake når de skulle tørke støv. Sånt holder ikke.

En selvgående støvsuger som gjør jobben mens vi er på kontoret er uaktuell av samme årsak (bikkja ville blitt gal). Det ville blitt en daglig kamp mellom natur (bikkja) og vitenskap (støvsugeren), og uansett hadde det blitt dyrt og rotete. Kontraproduktivt, altså.

*

Siden jeg åpenbart er så skjør at en utvidet rundvask tar knekken på meg, kan jeg heller ikke drive med dette på heltid. Det er for tøft. Til daglig jobber jeg med krig og fred og sånt - det er min greie, og det fremstår mye enklere enn å holde det støvfritt.

*

Jeg har vurdert ulike metoder for en støvfri verden, og forkastet dem alle. Et støvfritt hjem burde imidlertid være innen rekkevidde, så jeg planla å

1) kaste ut alle tekstiler (bortsett fra klær som ikke avgir støv - skinn eller silke, med andre ord)
2) barbere bikkja
3) utlevere drakter sydd av Swiffer-kluter til alle som kommer inn
4) be familie og besøkende ligge på gulvet og rulle seg fra sted til sted for å samle opp eventuelt støv som likevel har sneket seg inn (siden sofa og stoler er kastet ut, har de ikke noe å sitte på uansett)
5) skifte briller (støv man ikke ser, finnes ikke)
6) dekke til samtlige vinduer slik at solen ikke avslører dårlig vindusvask og flater som kan ha fingermerker

Jeg må også kvitte meg med håndklepapir, for papirstøvet borte ved håndklepapirholderen kunne måles i kilo! Håndklepapir kan erstattes med mikrofiberkluter, men jeg er litt mer usikker på hva vi skal bruke i stedet for toalettpapir.

*

- Hva har du gjort på den siste fridagen din? spurte en venninne.

Jeg kastet meg inn i en detaljert forklaring om hvordan støv kan trenge ned i de minste og mest konspiratoriske sprekker.

- For ikke å snakke om under kjøleskapet og fryseren! sa jeg med følelsen av brekning i halsen.

- Du begynner på jobb igjen på mandag, eller? spurte hun.

Jeg bekreftet det.

Hun sa at hun trodde det ville være en lettelse for alle.

Jepp, blomsten er også vasket

2 kommentarer:

  1. Jeg tenker at ditt liv har utfordringer som fortjener en eller annen fortjenestemedalje.

    SvarSlett
    Svar
    1. Endelig noen som anerkjenner mitt slit.

      Jeg tenker meg en liten seremoni - gjerne på en sydhavsøy - der jeg overøses med medaljer som godt kan være laget av sjokolade.

      Slett