Egentlig burde jeg sikkert gå en tur på stien og nyte skogens ro, men det nest beste må jo være å gå en tur i byen, så hvorfor ikke gå en tur hundre meter ned i gaten for å hente den nye lesebrillen min. (Ja, jeg er så gammel.)
Samtidig, tenkte jeg, kan jeg jo foreslå at de endrer teksten på sms'ene sine. Det er jo klønete å si "er nå klar for avhenting" i stedet for å si "Brillene dine er klare, kom og hent dem", men jeg skal ikke trenge meg på. Jeg er jo så liten og forsiktig.
*
Jeg trakk pusten dypt, tok med meg bikkja og gikk ut i den store verden.
Ved busstoppet utenfor Deli de Luca pisset bikkja på skiltet som markerer hvor mange minutter det er igjen til bussen kommer. Et par nyutsprungne russ - som var det nærmeste jeg kom noe som helst nyutsprunget den dagen - synes underlig nok det var kjempeekkelt. Underlig nok, for jeg synes de var kjempeekle.
 |
| Fast pissested for byens hunder. Ikke sett deg her. |
"Ææææsj, hvorfor lar du dyret pisse rett foran oss?" sa den ene. En spesielt ulekker, kvisete, rødkledd, flekkete nyutsprunget.
"Vel, vi bor i en storby, vet du, og det er plass til alle. Noen røyker," sa jeg og kikket på kameraten hans som akkurat kastet en sneip på fortauet uten å tråkke på den, "noen stinker gammel fyll og noen har bare dårlig ånde." Jeg smilte vennlig til ham i det jeg gikk og hørte en masse fornærmelser hagle etter meg.
*
På vei tilbake fra brilleekspedisjonen, trengte bikkja igjen å markere territorium, og han valgte seg ut byens absolutt kjedeligste herreekvipering.
Jeg har gått forbi den butikken med ujevne mellomrom i fem år, og aldri sett en kjeft der inne. Det er like før jeg anmelder eieren til Økokrim med mistanke om hvitvasking. Noe fishy er det.
Dyret hadde ikke mer enn skvettet et par dråper før en gubbe som så ut som han var tørket i vind og deretter spraymalt med hudfarge (type "død"), spratt ut som om noen hadde satt ham på en fjær og sluppet den løs. Jøss og fader som jeg skvatt.
Jeg vedder på at han sitter bak en frakk hele dagen og bare venter på å skjelle ut en hundeeier som er ansvarlig for en lettet hund. Noe annet har han i alle fall ikke å gjøre. Kanskje med unntak av å tørke støv.
"UNNSKYLD MEG!" skrek han inn i øret mitt.
Jeg takler høylytte unnskyldninger svært dårlig, så jeg bråsnudde og så rasende på ham. Han så like rasende tilbake.
"Jeg prøver å holde det pent her, også komme du og lar hunden din URINERE på MIN butikk! Sånne folk som deg skulle ..., skulle, ja de skulle ..."
Jeg glodde ned på ham. Sånne folk som meg kan nemlig få sånne folk som ham til å holde kjeft.
Også klikket jeg.
På en måte.
Det kan ha vært på grunn av penicillinet, det kan ha vært fordi jeg har feber, det kan ha vært fordi jeg fremdeles var sur på den kvisete russen og det kan selvsagt ha vært fordi jeg ikke liker menn som går i hvite skjorter uten slips, med den øverste knappen kneppet, med klaffer på skuldrene og på skjortelommene med mindre de går i uniform. Selv da må de selvsagt ha slips.
Det kan også bare være fordi jeg er en drittsekk.
"Nå får det faen meg være nok!" sa jeg. "Mener du for alvor at bikkjer i denne byen ikke skal få pisse på hushjørner? Hvor skal de da markere? Du vet at de ikke går på toalettet, eller? Er du helt senil? Og kan du være så snill og ta rennafart og bytte den heslige skjorten du går med? Din ... din ... din ... ANTIREKLAME!"
 |
| Hvis du har en hvit skjorte med skulderklaffer og slike lommer i skapet, så kast den. Nå! |
Jepp. Antireklame, der altså. Jeg er fremdeles kjempestolt av meg selv akkurat nå (det var ironi), og kommer selvsagt til å holde meg borte fra folk helt til kuren er over og en eller annen uhildet person erklærer meg mentalt frisk.
Jeg innser at det kanskje aldri skjer, så takk for meg.
 |
| Du kan komme unna med å kneppe den øverste knappen uten å ha slips hvis du har en kattunge i lommen. Og er en dame. Kanskje. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar