- Kom deg ut!

- Kom deg ut! sa jeg.

- Jeg hater deg, din, din, din ...

Jeg kom ikke på noe, og det så heller ikke ut til å bry ham noe særlig. Faktisk så han ikke på meg en gang. Jeg fortsatte:

- Jeg hater deg, ta med deg alt du eier! Ta med deg den ekle kompisen din og dra!

- Det eneste du har gjort i hele dag, er å surre rundt her inne! Jeg er så drittlei av deg.

- Og all den drittmaten du stapper i deg! Jeg blir kvalm!

- Jeg slår deg paddeflat, jeg sverger! Jeg knuser deg med ... med ... med ....

Æsj. Jeg fant ikke på noe lurt her heller. Jeg er jo ingen morder. Normalt ikke, men nå var jeg skikkelig forbanna. Ikke minst fordi ordene mine ikke hadde noen virkning i det hele tatt.

Jeg begynte for alvor å heve stemmen. Jeg begynte å fekte rundt meg. Med fjernkontrollen.

- DRA TIL HELVETE!

- JEG HATER DEG!

Plutselig sto både han og kompisen stille. Og jeg skjønte at jeg hadde tatt grundig feil. Det var ikke en "kompis", det var en venninne. Og de begynte å kopulere rett foran meg.

Så jeg fant en avis. Og slo dem. Til de døde.

Jævla fluer.