- Du må drenere

- Jeg trenger roser som kan stå i store potter og stort sett klare seg selv, sa jeg.

Hun skulle bare visst hvem hun snakket med. Jeg er blomster-dödaren.

- Blomster ... De er som barn ..., sa hagesenterdamen.

"Jøss," tenkte jeg og så for meg at de laget sin egen Grandiosa til middag og la i en 60-vask nå og da. I så fall skulle dette gå fint.

Vi ble enige om at jeg til nød fikk lov til å kjøpe syv robuste lavendel, tre små lavendel (jeg gir dem maks to uker) og to store roser med tilhørende potter og rosejord (hæ? jord laget for eller av roser, lurte jeg på, men jeg spurte ikke) samt en pose med kuler.

Kuler, ja. Fordi:

- Så jeg tar bare disse bøttene med rosene og setter ned i pottene? spurte jeg.

- Nei! Nei! Nei! Nei! Jeg er så glad vi hadde denne samtalen, sa hagesenterdamen.

- Du må plante dem om.

- Plante? Dem? Om?

- Ja. Du må  drenere.

- Akkurat.

- Med pellets.

Min far har jobbet med pellets i mange år. Jeg vet at pellets er små, runde dingser. Som for eksempel kan være av ulike kvaliteter plast. Det ante meg at dette ikke handlet om plast.

Hun ga meg en pose som var lett som en fjær. Innholdet skulle være nederst i pottene.

Oppå der skulle det være jord, så måtte jeg ta rosene ut av plastpotten før jeg plasserte plantene ned i potten av leire (tung som et helvete, forresten) og med nennsom hånd la ROSEjord rundt den til den sto pent og fornøyd og speidet utover fjorden. Deretter var det viktig å vanne godt.

Du vil ikke tro hvor mye arbeid som ligger bak dette stusslige resultatet

- De er som barn, gjentok hun.

Og jeg kjente at jeg fikk dårlig samvittighet. Ikke bare fordi jeg ikke er en sånn mamma som baker pepperkaker, lager sandslott, tegner festlige bursdagsinvitasjoner eller inviterer til diskofester midt i skoleåret, men fordi jeg ikke engang visste at man måtte plante om roser.

Jeg liker ikke ha dårlig samvittighet.

Heldigvis kom jeg på at blomster slett ikke er som unger. Jeg er i alle fall ikke en så dårlig mor at jeg graver ungene mine ned i jorden til hodet stikker opp og setter hageslangen på dem en gang i uken.

I morgen skal jeg tilbake bare for å få en mulighet til å fortelle hagesenterdamen det. Og kanskje kjøpe nye planter hvis de jeg plantet i dag allerede har rukket å dø.

Alt dette kommer til å være dødt om en måned. Unntatt hundematen og hanskene, kanskje