Få det ut

Hvis du ikke kjenner gleden av en skikkelig god grining, vil du antakelig ikke skjønne hva jeg skal snakke om nå, men følg med, så lærer du kanskje noe. Det er alltid lurt å være åpen for noe nytt.

Min mann er det. Åpen for nye ting, altså. Det er bare så synd at han blir sabotert. Av undertegnede.  

*

Nå tror du kanskje at jeg kommer til å røpe noe skikkelig spennende, men det er noe så lite erotisk som at vi (eller formelt, jeg) abonnerer på damebladet KK.

Sex og kaker ... det er jo nesten porno

Jeg synes KK er et ganske middels blad, og har i mange år prøvd å få ham med på å si det opp, men hver gang regningen for årsabonnementet kommer og jeg sier "Nå sier vi opp dette drittbladet, eller hva?", svarer han vagt at det jo ikke er så mye penger (jo! det er nesten et par helt ok sko!) og at det er nokså mye bry å få avsluttet slike ting (nei! det er én telefonsamtale!).

Og siden jeg er ganske lat, har jeg ikke gjort noe med det.

Men det var før jeg fant ut den egentlige grunnen til at han vil fortsette å sniklese KK på do: Han vil "finne ut hvordan FIENDEN tenker".

Fienden, altså. Som i kvinner (og muligens kvinner med klær. Kanskje helst i bikini.)

*

Dette var et sidespor, for hele poenget var at han ikke lenger har mulighet til å lære om oss kvinner etter at jeg fant ut grunnen. Da konfiskerte jeg nemlig bladet umiddelbart etter at jeg har tatt bildet av horoskopet til Steinbukken og sms'et det til en venninne som er født sent i desember også gir jeg bladet videre til en god kollega på jobben.

Jeg skal jaggu ikke ha noe av at et mannfolk vinner informasjonskrigen.

*

Nå er vi tilbake til hovedsaken: gråt og tenners gnissel.

Kort fortalt hadde jeg trengt å få ut litt gørr i dag, men det er jo sosialt selvmord å sette seg ned midt i byen å tute, dessuten liker jeg å være i fred også for bekymrede familiemedlemmer når jeg lar snørr og tårer strømme ukritisk, så jeg ventet på en passende anledning.

Det ser nemlig mye mer dramatisk ut enn det er. Egentlig er det ikke dramatisk i det hele tatt. Det er nesten litt godt.

Det er selvsagt bedre å få seg en god latter, men det er slett ikke så verst å ule litt heller. I kontrollerte former. Som for eksempel inne i en bil, bak sotede ruter, innerst i en betonggarasje mange meter under jorden.

*

Jeg gledet meg faktisk litt.

Men tror du ikke det sto en jævel halvveis inn på parkeringsplassen min? Jeg vet hvem han er. Han går med hatt.

Jeg gikk fra å ha en forventningsfull tåre i øyekroken til å bli fly forbanna på null komma null.

Jeg parkerte bak ham.

Jeg freste av raseri da jeg tok heisen opp.

Jeg satt med ytterklærne på og grunnet på hvordan jeg kunne hevne meg.

Jeg kom ikke på en dritt.

Jeg kom på at han kanskje kunne kunne klare å komme seg ut av plassen likevel.

Jeg tenkte jeg skulle ta masse bilder og blogge ham ihjel.

Jeg ble bekymret for at han skulle greie å flytte bilen sin før jeg fikk tatt bilder.

Jeg løp ned.

Han møtte meg ved bilene og sa "Can you move your car?"

Jeg sa "Can you????!!!"

Jeg følte meg skikkelig dum.

Den der griningen er utsatt på ubestemt tid. Jeg er ikke i humør til det.