To drap

I dag har jeg drept en gressklipper og en veps. Pussig nok er det drapet på vepsen som har gått hardest inn på meg. 

Jeg hadde jo ingen grunn til å drepe den. Den holdt ikke på å stikke meg, den var riktig nok på vei inn mot intimsonen min, men det var jo ikke dens skyld at intimsonen min for veps er på fem og en halv meter.

Vepsen satt på et kosteskaft rett ved siden av der jeg satt og leste. Den var diger.

- Det er antakelig en dronning, tenkte jeg.

*

Siden jeg er republikaner i tillegg til å være vepsemotstander, kan jo hvem som helst forstå hvordan den historien kom til å ende.

- Hvis den røya tror at hun skal finne et sted å lage bol her, tar hun feil, sa jeg høyt til meg selv og tok et annet kosteskaft og knuste den digre vepsen til jeg hørte det knaste.

Den falt ned og ble liggende i fosterstilling og ynke seg. Jeg hørte det ikke, men jeg så det. Det rykket i den lille kroppen. Jeg reiste meg og tråkket den flat. Det var det beste som kunne skjedd den. Alt tatt i betraktning.

*

Humøret mitt var blitt elendig, jeg følte meg ordentlig slem og jeg skjønte ikke hvorfor jeg måtte drepe det stakkars insektet. På toppen av det hele lurte jeg på om jeg var blitt bløt. Jeg har da aldri ofret en død veps en tanke tidligere. 

Jeg var så sur at jeg like gjerne kunne begynne å klippe gresset. 

Jeg dro hardt i tråden som alltid får motoren til å gi fra seg et host når andre gjør det samme. Null reaksjon.

- Pokker. Jeg er ikke sterk nok, tenkte jeg.

*

Etter å ha trukket i tråden to ganger til, fant jeg derimot ut at jeg var for sterk, for tråden trakk seg aldri tilbake, og i følge min mann som bare har hør meg beskrive dette over telefonen, har jeg for evig og alltid drept hans nesten helt nye, elskede gressklipper.

- Den var ikke akkurat et levende vesen, prøvde jeg meg og sendte en tanke til vepsen som nå kanskje var en vepseengel. - Den kan sikkert fikses.

Det virket ikke som han var sikker på det. Jeg vurderte å felle en tåre for vepsen og si at jeg gråt for gressklipperen, men det får være grenser for hykleri, og dessuten tror jeg karma gir ekstrastraff for sånt.