Som man reder

- Kan jeg ta et bilde av deg? spurte jeg.

Det sto en lys, vel, temmelig mørk, men i alle fall levende feier foran meg. Han sa at det var helt ok, men jeg så at han lurte på hvorfor.

- Æh. Jeg blogger, ser du, sa jeg.

- Å, ja, sa han og lot som han ikke synes jeg var gal i det hele tatt.

Høyst levende feier

Jeg viste ham stigen jeg hadde lånt av naboen, men siden jeg allerede hadde forstått at han kanskje mente jeg var litt i overkant åpen og inkluderende, lot jeg være å fortelle om samtalen jeg hadde med min mann der jeg i klare ordelag fortalte at å plassere vår stige innerst i en bod med to draugtunge kajakker og tre tonn med annet rot, ikke kvalifiserte til prisen for årets mest omtenksomme ektemann.

Bod som ikke likner grisen

Naboens stige, naboens hus

Feieren bar stigen bort til pipen og sa:

- Jeg tror ikke jeg trenger stige, jeg, for denne pipa er så kort.

Kjempelang er den jo ikke

"Hæ," tenkte jeg. "Skal han KASTE feiegreiene opp?"

Men nei, da. Han åpnet feieluka nederst på pipa og feide NEDENFRA! Smartingen.

- Så hvordan vet du at du har nådd toppen? Skal den stikke opp av pipa, den ... greia? spurte jeg.

- Nei, jeg merker bare at det blir mindre motstand, forklarte han. Men en litt for langsom, pedagogisk tone. En litt sånn "jeg prater til et barn eller en gal dame"-tone.

Han lukket luken og sa at det var en ganske ren pipe. Mitt bitte, lille husmorgen rørte så vidt på seg og rødmet av stolthet langt inne i meg et sted.

- Vent! sa jeg. - Jeg må ta bilde!

En nyfeid luke

- Det var mest løv her, sa han.

- Hva med fuglereder? spurte jeg.

- Nei, men det er noe dere må passe på, for det er det mye av rundt omkring her, sa han.

- Jeg tror dagens blogg skal handle om brannsikkerhet, sa jeg.

- Da må du love å skrive at det er viktig å sjekke brannvarslerene, sa han.

- Hvor ofte? 

- Skifte batteri én gang i året og sjekke om batteriet virker én gang hver måned, sa han.

- Jeg lover, sa jeg.

- Det er bra, sa han. 

- Vi har sånn brannteppe på kjøkkenet også, sa jeg.

- Du er virkelig flink, sa han.

- Takk, sa jeg.

- Husk at du må passe på det der med fuglene, sa han.

- Jeg tenker at vi bare brenner dem opp, jeg, sa jeg.

Han snudde ikke ryggen til meg da han gikk.