Sikringskost

I går ankom vi hytta på Ringshaug igjen. Vi - eller jeg - benytter en hver anledning til å komme ut hit. Til sjøluft, saltvann og til planklipp og vedlikeholdsoppgaver som står i kø.

Sist gang var det en utelampe og et oppheng til en hageslange som skulle monteres - i tillegg til klipping av meterhøyt gress, som var blitt så høyt fordi undertegnede hadde ødelagt gressklipperen.

Utelampen ble montert i en vill fart, for sånn går det når alt blir utsatt og man må i et møte søndag ettermiddag, og det sannsynligvis er kø på E18. Men den ble montert på forskriftsmessig måte, naturligvis. Ingen vil ha en masse støt i kroppen når de ikke engang har nok hår på hodet til at det ser morsomt ut å bli elektrifisert.

Sikringene ble derfor behørig skrudd ut. Alle sammen. Bare for å være helt sikker.

*

Normal rutine når vi ankommer hytta, er at vår yngste sønn annekterer annekset, min mann bærer inn bagasje og handleposer - rydder inn og begynner og lager mat - og jeg tar den tissetrengte bikkja med på tur.

Det siste jeg hørte da jeg lukket smijernsporten bak meg var at min sønn sa "Pappa! Strømmen har gått i annekset!".

Jeg katalogiserte det som et mindre problem. Han har tross alt et rom inne i hytta han kan bruke hvis alt annet skulle svikte.

*

Da jeg etter en lang og hyggelig tur kom tilbake til hytta, hørte jeg min manns stemme fra kjøkkengulvet. Et underlig sted å være for en mann av hans kaliber.

"Jeg har en god og en dårlig nyhet," sa han.

Jeg elsker slike gåter.

"La meg gjette litt først," sa jeg.

Hva kunne den gode nyheten være? Hadde noen revet badet og bygd det ut til dobbelt størrelse i løpet av de tre dagene siden vi var her sist? Neppe.

Kanskje vi hadde vunnet et gavekort på hageplanlegging? En flislagt inngang? Grus fra porten og inn til døren? Malingstrøk nummer tre på veggen bak hytta? Strøk to og tre på annekset? Å, jeg vet det! Jeg skulle endelig få bringebærbusker!

*

"Den dårlige nyheten er at jeg glemte å skru på sikringen for kjøleskapet og fryseren etter at jeg monterte utelampen sist," sa han. "Og nå må vi kaste glutenfrie varer for tusenvis av kroner."

"Den gode nyheten er at vi har en fryser som ikke er gjengrodd av is."

*

Jeg ble kjempeglad, jeg. Noe skal jo gubben ha å gjøre i ferien sin.

Bildet er rappet fra Google, for jeg gadd ikke gå ut i gangen å ta et av vårt skap. Så lat er jeg.