Jeg er ingen helt. Jeg orket ikke engang stå der for å se på at de fikk medaljer, for jeg ble så innmari kald, men takket være helter som dem som fremdeles står og venter på å få medaljene sine, kunne jeg løpe tilbake til kontoret (bruke litt oppspart lunsjtid til å skrive denne bloggen) og skru på ovnen mens jeg kjente litt på hvordan det er å være en kvinne i et fritt land i 2014.
I dag er det to soldater som får Forsvarets høyeste utmerkelse. Kåre Emil Brændeland og Aleksander Hesseberg Vikebø får Krigskorset med sverd for å ha utvist særdeles stort personlig mot i ekstreme situasjoner.
 |
| Kongen var der også |
For noen uker siden intervjuet jeg Brændeland. "Når følte du at du som veteran ble aller mest anerkjent?" spurte jeg (jeg hadde ikke skrevet spørsmålet selv).
"Da datteren min spurte om jeg ville være med på skolen og fortelle hva jeg jobbet med," svarte han.
Og bæng! Der fikk jeg tårer i øynene og gåsehud. Slik svarer en ekte helt.
#verdtåforsvare
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar