- Et lite øyeblikk, sa jeg, jeg skal bare vekke barnebarnet ditt.
Hun svarte med en latter og jeg tenkte at det hadde ikke blitt tatt spesielt humoristisk opp hvis jeg hadde sovet til halv to for 30 år siden. Jammen godt tidene har endret seg.
Nå skal det sies at jeg ikke synes at det er kjempegøy at min sønn sover til langt utpå ettermiddagen heller, men skitt au. Noen ganger er det helt ok å la ungdommen få sove ut etter en hard natt med Facebook. Jeg leste også bøker til langt på natt da jeg var 16.
Det viste seg imidlertid raskt at vi ikke skulle snakke om unger som sover lenge. Min mormor - Mor - var lagt inn på sykehuset. Mor er 94 år og supersprek, så når hun frivillig har ringt 113, er det alvor.
*
Hytta vår er ti minutter unna sykehuset, og jeg dro på sykebesøk til en gammel dame som vissnok ikke kunne snakke fordi hun var så sliten.
Ha. Ha. Ha.
Da kjenner de ikke min mormor.
- Hei, sa hun strålende. Med nesekateter og veneflon.
- Er du sliten? spurte jeg. Bekymret
Hun kikket forundret på meg. Også skravlet vi i et par timer bare avbrutt av leger og bekymrede døtre som ville vite om deres mor, min mormor, var ved sine fulle fem. Jeg svarte bekreftende.
*
Mor og jeg har mye å snakke om. Sølvtøy, for eksempel. Og det faktum at hun satte meg til å skrive testamentet sitt sa jeg var ti år. Da var hun 58. I ettertid har jeg skjønt at det var et slags aktiviseringstiltak. Jeg nevnte at jeg i ettertid har vurdert det som forholdsvis morbid. Det blåste hun av.
- Jeg liker sølv og krystall, sa jeg, og beskrev lysestaker og boller jeg har hjemme.
- Å, så flott, men har du ingen krystallmugger? spurte hun. Som om det var nødvendig for et hvert møblert hjem. Når jeg tenker meg om, er det nok egentlig det, forresten.
Jeg har imidlertid ikke mugger i krystall, men jeg har én fra Eva Solo og et par fra Ikea, og hun var i ferd med å gripe iPhonen sin for å gi ordre i øst og vest for at jeg umiddelbart og uten opphold skulle overta en krystallmugge hun har. Det synes jeg var å gå altfor langt, så det ble stoppet.
Etter det snakket vi litt om krystallboller man (for eksempel) kunne ha is i. Og så snakket vi lenge om is og kaker. Det er en familiesvakhet.
*
Siden det også er en familiesvakhet å legge på seg av å snakke om kalorier, penset jeg samtalen inn på shopping og viste henne et par bilder av mine nyeste innkjøp. Her represtentert ved ett av dem:
 |
| Bikkja er dritimponert, "men hvorfor er du så sur?" spurte han. "Fordi jeg trodde jeg skulle klare å holde shoppingen hemmelig inntil kredittkortregningen kom," sa jeg. |
- Du er jo den rene backfish'en! sa hun da hun så bildet.
- Unnskyld? sa jeg.
Hun forklarte at det var et kompliment, at det ble sagt om unge, pene jenter da hun var ung, men at det aldri var noen som sa det til henne.
Da jeg kom hjem, googlet jeg det. For å si det forsiktig, har ikke Internett fått med seg at det har hatt noe med pen å gjøre.
- Den kjolen, én kjole til, én bikini, to par sko og tre bluser var et resultat av hevnshopping, forklarte jeg, og dro historien om min manns forkjærlighet for en av bilene sine og intervjuet som sto i Dagens Næringsliv for en uke siden. Og ikke minst blogginnlegget jeg skrev om det.
Hennes reaksjon?
- Tror du han kan hente meg i Corvetten når jeg blir skrevet ut fra sykehuset?
Du snakker om lojalitet fra sine nærmeste. Jeg sa at det nok dessverre ikke kom til å la seg gjøre, men pakket det pent inn i praktiske forklaringer.
*
- Vil du sove litt? spurte jeg.
- Nei, nå prekær vi jo, sa hun. Også gjorde vi det enda litt til.
Jeg begynte å bli litt sliten.
Endelig kom det en portør for å kjøre henne fra akuttavdelingens observasjonspost til avdelingen hun skal være på over helgen.
- Kanskje du får enerom, sa jeg optimistisk.
- Nei, huff, det er så kjedelig, sa mor.
Nemlig.
Heldigvis ble det ikke enerom, og da jeg gikk, var dama i gang med å få seg nye venner. Hadde hun hatt Facebook, hadde hun aldri sovet, og det hadde vel ikke jeg heller, så det kommer jeg ikke til å lære henne.
 |
| Min mormor er så forfengelig at hun ikke lot meg ta bilde av henne, så da måtte jeg ta bilde av bamsemumsen jeg kjøpte i kiosken da jeg gikk i stedet |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar