Vi i renovasjonsbransjen

Det luktet brent i hytta. Jeg hadde akkurat grillet en flue med en elektrisk tennisracket, og jeg dreper digre edderkopper uten å forbrenne en kalori. Daglig. Jeg har blitt hardbarket. Jeg har endret meg kraftig etter å ha levd i ett med naturen (så og si) i flere helger på rad denne våren.

I går holdt bikkja på å gå med i dragsuget da jeg forgiftet ugress med Roundup.

Det dumme dyret gikk bak meg og rullet seg fornøyd i guffa jeg sprayet på de grønne vekstene som har tvunget seg opp fra sprekkene i betongterrassen helt til jeg lurte på hva de fornøyde snøftene var.

* 

Prosessen fra happy puppy til miserabelt vått bikkeskinn var raskere enn øyet kunne se. I alle fall hans øye. Han ante ikke hva som traff ham før det iskalde vannet fra hageslangen kom i kontakt med en heller følsom del av kroppen.

Jeg kunne selvsagt tatt ham med inn på badet og dusjet ham i passe varmt vann og massert ham med myke badehåndklær som kom myke og varme rett fra tørketrommelen, men det hadde ødelagt det imaget jeg prøvde å legge opp til innledningsvis. "I ett med naturen" - remember?

Full av selvmedlidenhet

Jeg vil ikke si at jeg er i drapsbransjen. Det er så belastende. (Og kriminelt.) Jeg vil heller si at jeg er i renovasjonsbransjen.

*

I tråd med dette, dro min yngste sønn og jeg til nærmeste avfallstasjon med bilen full av dritt. Blant annet en gressklipper jeg har hatet siden vi overtok denne hytta, og som min mann har elsket siden han ble født. De er omtrent like gamle.

Jeg trodde vi var enige om at den endelig skulle få hvile, men det var vi visst ikke, så det ble et lite munnhuggeri i det vi skulle dra, men underlig nok vant jeg den runden uten å ta til tårene, men jeg var fullt forberedt på å dra det kortet.

Jeg tapte imidlertid slaget om den gamle påhengsmotoren ("Jeg vil ha noe å mekke på!" "Seriøst? Du har jo knapt tid til å gå på do! Dessuten kan du jo mekke på den jævla bilen din hvis du har tid til overs!!!"), men den skal jeg nok greie neste gang. Det er mer plass på dynga.

*

For å få med meg en som kunne bære alt søppelet, var dealen at min sønn skulle få kjøre (min mann måtte tilbake til Oslo).

Min (vår) sønn er 16 år og har alle kurs og papirer i orden. Og en mor som har gruet seg til dette øyeblikket siden han ble født.

Full av selvsikkerhet

Men det gikk helt strålende. Det eneste jeg stusset på var hva jeg skulle gjøre med ungen da jeg så dette skiltet:

"Barn skal sitte i bilen"?  Kødder du?

Litt av poenget var jo at han skulle bære, liksom.

*

Siden det gikk så fint å kjøre til søppeldynga, ba jeg sjåføren kjøre meg til nærmeste hagesenter.

Men først stoppet vi på Kiwi for å kjøpe melk. Vi pleier å kjøpe Q-meierienes blå type, men det kan virke som Kiwi ikke vil at den skal være så tilgjengelig:

Man må være ekstra lett for å få tak i en liter ekstra lett

På hagesenteret kjøpte jeg mer jord til rosene mine, for vi i renovasjonsbransjen liker best å ha kontroll på når ting skal dø. Og rosene skal leve minst ut juli. Minst.

En baby! Det ble en pike!

Hvis ikke, knerter jeg dem selv.